Å strekke ut hånda

Noe av det jeg synes er fantastisk med mennesker er at vi er så forskjellige. Bare tenk på det. Alle har ulik bakgrunnshistorie, oppfatninger, og preferanser. Til sammen utgjør vi en solid masse av variasjon og kan derfor betegnes som et 'fargerikt fellesskap'. Som menneske mener jeg det er viktig å strekke ut hendene til alle, og da mener jeg absolutt alle. Også til de som faller utenfor 'fellesskapet', for det er et påtatt fellesskap. 
Man kan heller snakke om grupper, enn et homogent fellesskap som det kan høres ut som når man bruker ordet fellesskap. Ensomhet handler ikke bare om det å ikke ha venner, for man kan være like ensom i en stor venneflokk.

I disse dager er det mange som står fram på sosiale medier og forteller om psykiske utfordringer, eller nettopp tabu-temaet ensomhet. Det er blitt en aksept for å snakke om dette, og mange hylles for å våge å sette det på dagsorden på blogger, Facebook, Instagram og det som måtte være. Jeg synes også det er tøft, men tankene mine går til de som ikke gjør det. For det er ikke alle som vil ha oppmerksomheten rundt det, og bærer på vissheten om "å stå utenfor" alene. Det er lett å strekke ut hendene til de som er åpne, men det er ikke lett til de som ikke er det. Derfor tror jeg det er viktig å se og prøve å være obs på tegn som kan tilsi at noen strever. Jeg mener ikke at man skal være på vakt hele tiden, det kan jo bli svært slitsomt både for en selv, samt også føre til at man overanalyserer, men jeg tror på god gammeldags nestekjærlighet og empati. Jeg har tro på at hvis man gir signaler om å ville bli kjent (toleranse) så sier man noe til de som ønsker en venn, men som ikke tør å si i fra at "jeg blir gjerne kjent med deg". Jeg tror det er mange hverdagshelter der ute, ikke bare de som skriver om utfordringer på sosiale medier, men også de som ikke gjør det, men likevel går på jobb/skole hver dag. Holder ut. Hvis det er en ting vi mennesker har til felles så er det at vi møter mange personer i løpet av et helt liv så derfor har vi også mange muligheter til å møte hverandre med respekt og ydmykhet. Vi er når alt kommer til alt alle mennesker. 

 





 

4 kommentarer

dvergpinschere i mitt hjerte

17.06.2017 kl.14:31

Så enig med deg! Det koster ingenting å vise litt nestekjærlighet...og strekke ut hånda litt mer...

Minrefleksjon

17.06.2017 kl.15:42

dvergpinschere i mitt hjerte: Takk for kommentar :)

Victoria Larsen

17.06.2017 kl.15:13

Åh, jeg er så enig. Det er så fantastisk med de menneskene som gjør slik av natur, som virkelig burde bli mer av <3

Minrefleksjon

17.06.2017 kl.15:42

Victoria Larsen: Takk for kommentar :)

Skriv en ny kommentar

Minrefleksjon

Minrefleksjon

25, Lenvik

Jeg er en skriveglad kvinne som ønsker å dele noen tanker, og refleksjoner om samfunn og ikke minst om det jeg studerer. Velkomen som leser.

Kategorier

Arkiv

hits