"Ha en god dag"

Jeg ble spurt av en hjemløs om jeg hadde noen kroner å avse, og jeg hadde sagt ja, hadde jeg hatt det. 
Men denne dagen hadde jeg kun visakortet med meg. Det eneste jeg kunne si var "nei, beklager, men håper du får en god dag videre". 
"En god dag videre"? Altså, hallo i luken, hvor dum går det an å bli!? Himmelfallen gikk jeg videre mens jeg ristet på hodet over hvordan en så vanlig høflighetsfrase kunne utvikle seg til en sarkastisk vinkling. Jeg mente det jo selvsagt ikke sarkastisk, men det ble sagt på ren automatikk og jeg angrer. 

Nå har jeg kanskje litt vel lett for å få dårlig samvittighet, for strengt att var jo dette en "bagatell", men jeg tviler virkelig på at vedkommende hadde en god dag. Jeg tror virkelig ikke noen som må gå til det skrittet og spørre etter penger har gode dager. Men alt er jo relativt, og noen er flinkere enn andre i å glede seg over små ting. Kanskje hadde denne personen fått et smil fra noen som gikk videre og det ble da en god dag. Jeg smiler ikke, jeg går bare rett frem med nesa i været fordi hvis jeg ser på personen og smiler så føler jeg meg ynkelig som ikke gir penger. Og det hender noenganger at jeg gjør det, men som student så kan man ikke gi til "alle". Men en ting kan jeg gi til alle og det er et smil. En anerkjennelse på at de som mennesker fortjener et blikk som sier "jeg ser deg". Jeg er glad for at denne personen som stoppet meg den dagen for å spørre etter penger gjorde det. 
For det vekket noe i meg. Det vekket en moral i meg som sier at jeg må bli ENDA flinkere på å være god mot min neste, for "min neste" er ikke bare han jeg våkner opp med hver dag (min samboer), familien min, eller venner. Det er også de som sitter dag ut og dag inn for å kunne få noen kroner til smør på brødskiva, ja kall det et verdig liv. Det kunne faktisk vært meg. 





 

2 kommentarer

Helga Sriskantharajah

10.06.2017 kl.08:04

Det kan være litt å godt å bli vekket fra automatikken i livet innimellom. Men... Jeg føler meg ganske sikker på at vedkommende du ønsket en god dag videre ikke tok det ille opp. Jeg har selv snakket med en del hjemløse - og de sier at det å bli oversett og det å bli behandlet med likegyldighet er det verste. Selv prøver jeg alltid å smile og si hei - spesielt om jeg ikke har noe å gi.

Det er som du sier - vår neste - ja, det er da alle våre medmennesker - og det kunne fort ha vært en selv som satt der med en kopp og ba om småpenger til livets opphold.

Minrefleksjon

10.06.2017 kl.12:46

Helga Sriskantharajah: Takk for en flott og velskrevet kommentar.

Skriv en ny kommentar

Minrefleksjon

Minrefleksjon

25, Lenvik

Jeg er en skriveglad kvinne som ønsker å dele noen tanker, og refleksjoner om samfunn og ikke minst om det jeg studerer. Velkomen som leser.

Kategorier

Arkiv

hits