Et allestedsværende maktfenomen

Hva legger du i ordet makt? Diktatur? Undertrykking? Autoritet? 
Hvis du tenker på disse ordene og assosierer disse med makt har du helt rett. Men de gangene vi skal beskrive makt så glemmer vi at makt kan bestå av mindre ting. 

Det ene aspektet av makt jeg vil trekke fram er faktisk kunnskap. Man ville ikke oppnådd en utdanning uten å ha oppnådd kunnskap. Kunnskap er likevel ikke makt i seg selv. Det er hvordan man bruker kunnskapen man har tilegnet seg i de relasjoner og situasjoner man omgir seg med. Dette skaffer makt. Karl Marx er for mange et navn som dukker opp når de hører ordet klasse.  Å konversere om sosial klasse kan være problematisk da det ikke er alle land som har klassebevissthet og ser derfor landets befolkning som ett og det samme. Det betyr likevel ikke at for eksempel Norge ikke har sosiale klasser. Pierre Bordieus teori om kulturell kapital er derfor noe jeg skal redegjøre for i denne sammenheng. Hvordan og hvorfor noen har mer kulturell kapital enn andre og har da bedre forutsetninger for å tilegne seg utdanning, men mest av alt, og vite hvordan man bruker utdanningen for å skaffe seg makt. 
 

 Bordieu deler samfunnet opp i tre grupper eller hierarkier. Den første gruppen har høy utdanning og inntekt og har derfor både høy akkumulasjon av økonomisk og kulturell kapital. Gruppe nummer to er gjerne lærere og kunstnere som har en større grad av kulturell kapital, mens den siste er gjerne handelsmenn og ledere innen handel og industri som har større grad av økonomisk kapital enn kulturell. Disse kapitalene vil finnes i forskjellig mengde og vil aldri være jevnt fordelt noe som gjør at den ene kapitalen kan dominere den andre og føre til at det blir et sosialt klasseskille. 

 Bordieu sier at alle vil forsøke å reprodusere deres klasseposisjon. Sosial mobilitet som kan oversettes med en klassereise er noe Bordieu er opptatt av.  Her er høyere utdanning et eksempel. Sett at en ung mann fra en arbeiderklassen ønsker å bytte lagdeling så er den beste måten å gjøre dette på gjennom utdanning. Men hvis flere og spesielt av de som kommer fra høyt utdannende hjem vil det samme så blir det en konkurranse. Dette kan bli en hard konkurranse for den unge mannen å vinne da han ikke har de samme forutsetningene som de som stiller med en høyere kulturell kapital. Han retter kritikk mot mentaliteten i skolesystemet. Vi lever i troen på at de som lykkes best er de elever som har det rette anlegget for å lære, men sannheten er at de med størst kulturell kapital også er de som blir mest belønnet. Samfunnet reproduserer med andre ord makten selv. Foucault brukte begrepet Makt/kunnskap som en term der de to ordene ikke skulle skilles fra hverandre. Vi lever i et samfunn der vi reproduserer makt ved hjelp av at kunnskap. Vi møter maktens manifestasjon i kunnskap hver dag. Vakten i sikkerhetskontrollen som for eksempel sjekker sjampoflasken din. At han/hun gjør dette for å verne om felles sikkerhet er lett implisitt, men antagelig har han/hun kunnskap om terrorister så det faller ikke naturlig å nekte for at vakten skal sjekke det han/hun vil
sjekke.

Et annet område der makt kommer til syne som vi gjerne kanskje ikke tenker over er  hvordan makten i seg selv kommer til utrykk i våre omgivelser. Makten som manifesterer seg kan være hverdagslige aspekter som at du står og venter på en taxi. Du venter i en taxi kø og er intet annet enn en kølapp for taxisjåføren. Ufrivillig blir du gjort til en del av en øvrig maktstruktur som er mye større enn dette konkrete eksemplet som å ta taxi.  Det kan også handle om tomme trusler, og det kan til og med handle om belønning/bestikkelser. Alt dette er deler av et større maktsystem som vi mennesker er en del av. Dette mente også Michel Foucault. Foucault sitt kjente sitat er «Power is everywhere». Michel Foucault ønsket å få fram det at makt er ikke noe som nødvendigvis handler om utvikling, men at det handler om at begrepet stadig gjenskapes. Mennesker har et bilde av at det er noen visse som utøver vold, men Foucaults fokus er på at alle er en del av et større maktsystem. De som har mer makt enn andre har det snarere på grunn av en effekt av dette maktsystemet 

Jeg tror det er viktig at kunnskap om makt er noe som det må bli lettere å tilegne oss. Slik kan vi kanskje være mer bevisst på hvordan den negative formen av makt kommer til syne i vår hverdag. Da jeg skrev om makt og kunnskap så mente jeg ikke bare at makt er kunnskap i seg selv, men at makten kommer fram i måten man bruker kunnskapen på å skaffe seg makt i samfunnet. Dette kan gjøre at det ikke alltid er like eksplisitt hva som er makt eller ikke. Ofte tenker man på makt som noe svært konkret som for eksempel fysisk vold, eller tvang, og det er mer sjeldent at man tenker på makt som en øvrig struktur som alle er en del av. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Minrefleksjon

Minrefleksjon

25, Lenvik

Jeg er en skriveglad kvinne som ønsker å dele noen tanker, og refleksjoner om samfunn og ikke minst om det jeg studerer. Velkomen som leser.

Kategorier

Arkiv

hits