Hvorfor jeg studerer pedagogikk

Ja, det lurer jeg egentlig litt på selv når jeg først begynner å tenke på det. 
Det begynte med at jeg interesserte meg for måten man formidler. Bare tenk på den beste læreren du noen gang har hatt?
Hvordan var han/hun til å lære bort stoffet du skulle gjennom? Vel, alle de jeg husker som jeg tenker tilbake på som "favorittlærerne" var glimrende til å videreføre selve essensen i pensum, men det handlet ikke bare om det. Det handlet om en formidling om at jeg, som enkeltindivid hadde potensiale til å kunne lære det emnet som vedkommende underviste i. Og det å ha tro på en elev er en stor del av grunnmuren til å gjennomføre god læring. 
En elev kan ha potensiale i bøttevis, men hva hjelper det på prestasjonene hvis eleven har dårlig selvfølelse? 
Dessverre er det slik at skolen i dag handler litt for mye (etter min og manges mening) om prestasjoner. Det begynner allerede i barnehagen.

Men tilbake til formidling, for det henger nemlig sammen med noe annet og det er dette med å "se" en elev. 
Og det å se kan handle om noe så simpelt som å huske hva eleven interesserer seg mest for, eller hvis eleven er yngre, favorittfargen!
Det finnes mange veier til å åpne et barn/ungdoms hjerte for læring, og det å huske sånne småting kan bety masse for den det gjelder. Det gir signaler om at eleven er betydningsfull. 

En annen ting vi lærer om i pedagogikk som jeg også synes er uhyre interessant er klasseforskjeller. Jeg snakker ikke om økonomisk konsum her, men om en teori som handler om opphopning av "kultuell" klasse som betyr at en elev har en bedre forutsetning enn en annen til å lære. Det kan handle om at foreldrene er akademikere og naturlig derfor vil være opptatt av språk og litteratur og på den måten gir de barnet denne interessen gjennom å være interessert i læring selv. For barn av foreldre som kanskje droppet videregående, vil det kanskje ikke være like lett da barnet kan risikere å oppleve å ikke få tilstrekkelig nok hjelp med skolestoffet hjemme. 

Jeg er ikke spesielt glad i denne teorien, men jeg synes den er interessant. Grunnen til at jeg misliker den er at den er noe deterministisk i måten den blir lagt frem på. For det trenger nemlig ikke være slik at en og annen har bedre forutsetning og det er her tilrettelegging kommer inn! :-)
Alle kan lære hvis det blir tilrettelagt godt nok for eventuelle lærevansker eller en bakgrunn som ikke skaper den beste forutsetning. 
Derfor må skolepolitikken styrkes, men det er jo en helt annen sak igjen og innlegget blir aaaalt for langt. Poenget er uansett at vi trenger flere ressuser, vi trenger flere pedagoger, særlig innen spesialpedagogikk!, men mest av alt trenger vi forståelse, tålmodighet og en grunnleggende holdning om at læring ikke ene og alene handler om prestasjoner, men om en læringsreise som skal bli god. 

4 kommentarer

Victoria Larsen

30.05.2017 kl.22:23

Høres veldig spennende ut! Jeg tenker også på å gå denne veien, selv om jeg har vært inn på flere ting jeg vil :-)

Minrefleksjon

30.05.2017 kl.22:27

Victoria Larsen: Supert hvis du tenker det!! :)

ingrid

01.06.2017 kl.07:14

Du skriver: "Jeg er ikke spesielt glad i denne teorien, men jeg synes den er interessant. Grunnen til at jeg misliker den er at den er noe deterministisk i måten den blir lagt frem på. For det trenger nemlig ikke være slik at en og annen har bedre forutsetning og det er her tilrettelegging kommer inn! "

Jeg ser hva du mener, men må også si at teorien stemmer. Det er ingen tvil om at foreldres utdanningsnivå (og enda mer deres innstilling til skolen) har mye å si for elevens motivasjon, og støtte hjemme. Selvsagt er det vår jobb som lærere å utjevne disse forskjellene mest mulig (men det er ikke en enkel jobb).

Men når det er sagt, så er lærer verdens beste jobb! Og jeg tror det er utrolig viktig at vi som lærere ikke blir for opptatt av elevens prestasjoner - men av og til kan fortelle dem at "dette er bra nok." Du trenger ikke å strekke deg noe lenger akkurat nå...

Minrefleksjon

01.06.2017 kl.09:29

ingrid: Takk for innspill. Jeg er enig i det at teorien stemmer, jeg bare syns det er så urettferdig at det skal være slik. Og jeg er også enig i det du skriver at det er ingen enkel jobb. Tilrettelegging kommer ikke uten utfordringer, men jeg har tro på at ved små steg kan de forskjellene som eksisterer utjevnes noe.

Skriv en ny kommentar

Minrefleksjon

Minrefleksjon

25, Lenvik

Jeg er en skriveglad kvinne som ønsker å dele noen tanker, og refleksjoner om samfunn og ikke minst om det jeg studerer. Velkomen som leser.

Kategorier

Arkiv

hits