Vi må bare ikke la oss skremme

Terror er grusomt, men ordene kjennes så tomme og nesten uten mening. Så å si passive. 
For hva kan det å fastslå at 'terror er grusomt' gjøre tilværelsen mindre skremmende for de som har vært pårørende eller vitne til slike hendelser? 
Jeg skjønner at vi kvier oss for å reise, og spesielt til de plassene der terror har rammet, Jeg forstår det er med en bismak vi setter oss på flyet, kanskje med våre barn, og med vår mann eller kone. For neste gang kan det jo bli oss? 

Men det er en gang slik at livet gir ingen garantier, heller ikke når det gjelder terror. Ja, terror kan ramme, men man kan da vitterlig også bli påkjørt av en bil fordi man ikke var flink nok til å se seg for da man gikk over gåten. Poenget er at dette er hendelser målt i prosent og med en forutsetning at det kan skje. 
Siden alt kan skje så burde man egentlig ikke gått ut av døra? Hvis det blir slik at vi unngår å gjøre det vi vil fordi det kan hende vi blir utsatt for terror så gjør vi akkurat det terroristene ønsker vi skal gjøre. De vil vi skal bli skremt. Terror er ikke så konkret som vi tror, for det å ha frykt for terror er kanskje noe av den verste frykten som finnes for man vet ikke hva terror kan innebære. Hva vil skje neste gang?

Så reis, og kos dere. Vend ryggen til de som tror de kan ta fra oss gleden ved å leve og å utforske andre steder.

(...Men selvfølgelig, man trenger ikke å booke billetter til de 'verste' og mest utsatte stedene. )



 

2 kommentarer

Lise Brevik

30.05.2017 kl.15:49

Er helt enig med deg og dette var veldig fint skrevet <3

Minrefleksjon

30.05.2017 kl.17:25

Lise Aurora Brevik: Så hyggelig, tusen takk!!

Skriv en ny kommentar

Minrefleksjon

Minrefleksjon

25, Lenvik

Jeg er en skriveglad kvinne som ønsker å dele noen tanker, og refleksjoner om samfunn og ikke minst om det jeg studerer. Velkomen som leser.

Kategorier

Arkiv

hits