Hvilke verdier?

Jeg tenker på en artikkel som tok for seg at Hareide mener Listhaug høres "nyfrelst" for når "Hun sier ja til å hjelpe folk der de er, og det er et halleluja til KrFs bistandspolitikk, sier Hareide til applaus fra salen." Og jeg er i grunnen enig med Hareide, for det har blitt FRP's nye mantra å si "hjelp de der de er". Det høres jo veldig flott ut når de sier det slik, men det er en kynisk bakside, for hvordan skal man klare å hjelpe dem (som forsåvidt fortjener å kalles noe annet enn "dem") når deres respekterte stat ofte herskes av korrupsjon, terror, fattigdom og svært lite midler til bistand. Og det å hjelpe sivile der de er vil ikke akkurat hindre dem i å komme hit.Det er ikke selve det at høyresiden snakker så varmt om å hjelpe "dem der de er", men det er baktanken. Det at man innerst inne skjønner at hensikten til at det nevnes er et ønske om å få færre til å komme hit til Norge. Jeg skjønner jo også at vi ikke kan ta i mot alle. Akkurat det skjønte jeg ikke da jeg var yngre, og til tider noe naiv, men det høres så lett ut "å hjelpe dem der de er". Ah, at vi liksom ikke har tenkt på det før!

Listhaug avsluttet med å si at Frps strenge innvandringspolitikk er det som må til for å forsvare  norske verdier og kristen kultur.
Hva er det vi skal forsvare oss mot? Vi skal forsvare oss mot ekstremister og ting som kan true demokratiet, men vi kan da for søren meg ikke forsvare norske verdier, når vi ikke engang vet hva norske verdier er. Spør venninna di eller mannen på gata om "hva legger du i det å være norsk" og svaret vil mest sannsynlig bli "brunost" eller "ski". Er det noe vi burde gå over lik for å forsvare? Nå satte jeg det litt på spissen, men det blir for dumt å kalle noe for norske verdier når det ikke engang utdypes hva som legges i det. Norge har vært under påvirkning av ulike kulturer i for mange år til at vi ene og alene kan kalle noe for "norske verdier". Det gir mer mening å snakke om "familiære verdier", som at verdier er forskjellige fra familie til familie enn homogene norske verdier. 

Sorry, men igjen så driter FRP på draget ved å spille martyr og lider sterkt under "det norske godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare"
At det virkelig går an å tro at noen frivillig ønsker å ta den lange turen over havet for å kunne få et trygt liv når de vet at de kan dø på ferden? De som gjør det er tvunget til det, fordi det er absolutt siste utvei. Jeg håper de som styrer kan se seg selv i speilet og spørre seg selv; hva de hadde gjort hvis de hadde vært i den situasjonen. 


Anbefaling: St Halvardshjemmet

Kom over verdens fineste dokumentar for noen dager siden; St-halvardshjemmet. 
Et sykehjem som dessverre er lagt ned nå. Dokumentaren omhandler denne prosessen og den er både hjerteskjærende og nydelig på samme tid. 
Som en av de pårørende sa under diskusjon om nedleggingen "det er ikke bygget som betyr noe, det er jo de ansatte" på grunn av at de ansatte ikke fikk følge med til det nye sykehjemmet brukerne skulle overføres til. Dette sier noe om hvordan enkeltmennesker kan bety noe for eldre som allerede er i en sårbar situasjon. Det er mange engler der ute!



Her er en av dem med en bruker på sykehjemmet. (Bildet er lånt fra kirkens bymisjon sin nettside:http://www.bymisjon.no/Nyheter3/2017/St-Halvardshjemmet)

Her ropes det ulv...

Jeg snakker om medlemmer av Arbeiderpartiet som trekker seg etter de fikk vite at Trond Giske overtar jobben som finanspolitisk talsperson for Marianne Marthinsen. Argumentene faller på sin egen urimelighet. Altså, for det første er dette storm i vannhus.
Og for det andre så mener de at dette er en prinsippsak fordi de er feminister. Fordi Giske som mann tar over for en kvinne. Rulleringer er helt vanlig i partier. Dessuten blir jo ikke Marthinsen vraket, hun får bare en annen rolle. Problemet nå er at ordet feminisme blir misbrukt til nye høyder. Dette handler ikke om å være eller ikke være feminist. Dette er enkelt og greit en nøytral politisk avgjørelse basert på egenskaper og rettferdighet, ikke på grunn av kjønn. 

 

Verdien av å lytte

Jeg laget meg et bilde av hvordan verden var
Jeg søkte etter sannhet, men jeg fant ingen svar
Men når jeg torde lytte, forsto jeg noe mer
At livet er så mye mer, enn hva man kanskje ser

Ny utfordring

Jeg slenger meg med på Toini (http://dvergpinschereimitthjerte.blogg.no/1505922085_tar_du_utfordringen.html#comment) sin utfordring om å lage dikt til et av hennes bilder. Jeg valgte meg et dråpebilde. 

Dråper som faller
Helt like er de
Lyden som kaller 
Til evig tid

Alle skal samme vei
Ingen forskjell gjøres her
jeg, og vi og du og deg
De er alle nær

For tenk om verden den var sånn
Med alle lik verdi
Som dråper som faller 
Til en evig tid

Hvordan skape et best mulig læringsmiljø for barn og unge

For barn og unge er og vil alltid gode relasjoner være alfa omega for trivsel og for de beste forutsetninger for å lære. 
Tenk på alle de timene barn tilbringer til sammen i skolen, eller i barnehagen for enkelte. Det er en stor andel av året de tilbringer med sekundærrelasjoner, dvs andre personer enn de i primærrelasjonene som er forelder eller søsken. Egen verdi handler mye om den anerkjennelsen man får signaler om fra voksne. 
Det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse. Et barn kan tilsynelatende ose av selvtillit på utsiden, men selvfølelsen kan være dårlig. 
Og dette kan handle om usikkerhet og mangel på anerkjennelse. Derfor er det så viktig at det blir et økt fokus på relasjonsbygging i skole og barnehage. 
Grunnen til at det er viktig å starte allerede i barnehagen er at disse kodene for relasjonsbygging står sterkere i et barn da når de starter på barneskolen. 
Så hvilke konkrete tiltak bør gjøres for å fremme en god relasjon?

- Lytte til barnet. Et barn er avhengig av å bli sett selv om det han/hun gjør ikke er annerledes fra det du har sett barnet har gjort eller sagt før. 

- Gi mye ros. Dette fremmer motivasjon, 

- Ha fokus på et godt arbeidsmiljø. Dessverre er det sånn at barn fanger opp fort hvis det er dårlig stemning eller stress mellom kollegaer. Dette kan påvirke deres forhold til sine jevnaldrende. 

- Ta barnets følelser på alvor. Ingen følelser er mer uviktige enn andres. 
Men her er det også viktig å koregulere barnets følelser. Dette vil si at den voksne hjelper barnet med å regulere følelser ved hjelp av stemmen og kroppspråk. Et eksempel på dette kan være "slik sier vi ikke" hvis barnet sier noe upassende til et annet barn. 
Dette er for at den kognitive utviklingen skal utvikle seg. 

- Gi trøst når barnet trenger det. Dette er faktisk undervurdert. Barnet blir også mindre "klengete" når det vet at det får trøst når han/hun trenger det. 
Voksne skal fungere som en forutsigbar stasjon for barn slik at de vet at de kan komme og få nærhet. 

Her var noen punkter, men man kan si at samspill mellom barn og voksne er grunnpilaren i veien til at et barn skal føle seg anerkjent.
Dette fortjener både barn og voksne at ansatte i barnehage og skole får mer kunnskap om. 

Høsten som kom igjen

Høstens blader har falt igjen
Kulde fra en annen vind som kommer frem
På din sti han ser deg går
Ydmyk for hver dag du får

Dagene de går forbi
Og tingenes tanke er verdt din tid
Der du sitter og ut av ditt vindu ser
På voksne som løper, og barn som ler

Hånden farget med dype furer
Berørt av kjærlighet og livets turer
Et smil av velbehag her i ditt hjem
Og høsten, ja den kom igjen




Bare en liten refleksjon over at hvis noe er stabilt så er det selve året, og årstidene som resulterte i dette diktet.  Selv elsker jeg høsten , men sjelden jeg sitter og tenker over hvor vakker den faktisk er. Jeg har bursdag om to dager, og føler meg som et høstbarn. Høsten har alltid vært min favorittårstid. Fargene, og hele stemningen gir meg så mye! Ønsker dere alle en fin dag. 

Nok feighet nå

Jeg og håper Solberg tar tak. Regjeringen har hatt tendenser til å hakke på flisa i de rødgrønnes politikk uten å analysere bjelken i sin egen. Grensen for hva man kan tillate seg som statsminister har vist seg å ikke eksistere, og jeg håper at Solberg slår ned på skremselspropagandaen om "svenske tilstander" som skaper en veldig uheldig debatt rundt innvandringspolitikken.

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/J00yX/Jeg-haper-Solberg-tar-tak_-ikke-bare-liker-og-deler--Leon-Solve-Mossing-Knudsen

Hverdagssliterne

Det er mange av de der ute. De som går på jobb hver dag eller skole, og gjør akkurat det samme som medelever og kollegaer, men som aldri får uttelling for prestasjoner. Uttellingen kan dreie seg om skryt fra sjef/kollegaer, eller gode karakterer. 
Noen jobber like hardt som de som får 5 og 6'ere, men oppnår "bare" halvparten. Det er rett og slett noen som har enklere for det enn andre, og derfor er det urettferdig at karakterer skal være det "punktumet" som sier noe om hvor mye man har opp i hodet, eller ikke. Men dette punktumet er ikke et ekte punktum, for punktumet settes ikke før livet er over. Før det har man god tid til å understreke sin legitimitet gjennom det som kalles livet. Og det at man ikke fikk fantastiske karakterer på skolen betyr ikke at man ikke har noe på universitet eller høyskole å gjøre. Læring handler også om modenhet,  og for noen blir det lettere å knekke noen akademiske koder jo eldre man blir. 

En annen ting det er viktig å tenke på som også går i kategorien "hverdagssliterne" er de som sliter med angst, lærevansker eller kroniske sykdommer som ikke vises. Jeg sier ikke at det er enklere for de som har sykdommer som vises, men det kan være lettere å få forståelse. Det er mange der ute som blir misforstått med at de er late, eller mindre intelligente, og karrer seg gjennom en hverdag fylt med håp om at akkurat DENNE dagen skal de få anerkjennelse for at de griper dagen akkurat på den måten som de gjør og at det er OK nok.

Jeg er i full beundring av alle disse. Og jeg tror jeg bytter ord fra "hverdagssliter" til "hverdagshelt". 

Det er flere veier

Opp til Gud. Jeg har noen litt "utradisjonelle" syn når det gjelder helvete og synd i religion. 
Jeg klarer ikke å tro på noe helvete, for jeg mener det er nok av det på jorda. Hvordan kan helvete i betydning av etter døden være verre enn krig, mobbing, terror? Er ikke det helvete på jord? Noe annet jeg sliter med er ordet synd. Jeg klarer virkelig ikke innfinne meg i at et lite uskyldig barn er født med synd. Sier ikke Jesus vitterlig "La de små barn komme til meg?". Et bibelvers jeg synes er helt nydelig, for det sier noe om å ta i mot et individ akkurat slik det er. 

Jeg blir også sint når noen snakker om skjebne i kontekst med at noe fælt har skjedd vedkommende. "Det var meningen". Nei, sorry Mac, jeg tror virkelig ikke Gud mente at det var meningen at du skulle miste noen du var glad i, eller at mennesker skulle være så jævlige mot hverandre.
Jeg tror ikke det er så sort hvitt at hvis du ikke tar i mot Gud så havner du på et mørkt sted, jeg tror den eneste forskjellen mellom de som tror på Gud og ikke er livet etter døden med eller uten hans tilstedeværelse. Så enkelt tror jeg faktisk det er. Jeg tror heller ikke at man trenger å tro helt etter boka. Jeg liker de gangene jeg er i kirka, eller et annet religiøst hus, men inni meg har jeg min egen lille kirke og den har dugd bra hittil! I tillegg finner jeg mye av Gud i naturen og jeg tror ikke det gjør meg til en dårligere kristen om jeg bruker tid til å f.eks studere vakre hvetekorn som danser i vinden istedet for å tilbringe søndagsmorgenen i kirka.

Kjære du

Du som sitter på gata. Du spurte meg; har du noen penger å avse. Og hadde jeg hatt det hadde svaret mitt vært ja. Men det ble et nei, for jeg hadde kun visakortet med meg. Du så på meg med slitne øyne, og jeg smilte stivt tilbake. Ikke fordi jeg ikke ønsket deg alt godt, og ikke fordi jeg ikke hadde dårlig samvittighet over å ikke kunne gi deg noe slik at du kanskje kunne fått noe ekstra godt å spise den dagen. Smilet mitt ble tvungent for det er tungt å se deg i øynene og vite at jeg har det mye bedre. Det er er mange som snakker om mennesker i din situasjon. . Jeg vet ikke hvem du er, og hvorfor det ble som det ble. Det eneste jeg veit er at det kunne vært meg. Men slik ble det ikke. Jeg skal uansett neste gang se deg inn i øynene med den varme og respekt som du fortjener. 

Skuffet

Jeg må innrømme det. Valget i går var en dyp skuffelse. 
Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke er blå-blå av meg så jeg hadde håpet på et regjeringsskifte. 
Jeg tror mange stemmer på FRP fordi de er tydelige hvor de står, og det samme gjelder Rødt. Selv om disse to partiene befinner seg i det jeg kaller "sort-hvitt sonen" så mener jeg andre partier har noe å lære av disse to når det gjelder tydelighet. Selv stemmer jeg ingen av disse to partiene, men jeg synes f.eks AP og KRF har vært veldig utydelig på deres standpunkt og veien videre. Derfor tror jeg (det vil si at jeg ikke mener at alle som stemmer FRP har null peiling på politikk) at det for mange som kanskje ikke egentlig bryr seg så mye om politikk blir enklere å stemme på et tydelig parti. Et parti som er klare på at de ønsker en forandring. Og jeg tror nettopp denne tydelige forandringen er noe mange er opptatte av og da blir det lettere å stemme på ytterpunktene for "her får man iallefall en forandring". Så oppsummert må noen parti skjerpe seg med å være tydelig hvor de faktisk står, og så må andre bruke huet og faktisk lese seg opp på politikken før de stemmer et parti bare fordi de ønsker en forandring. 


 

Å være i nuet er ikke alltid like enkelt

Man hører ofte om at det er så viktig å være i nuet og nyte livet her og nå. 
Dette var noe jeg tenkte veeldig mye på en periode. Og for å være helt ærlig så ble jeg faktisk stressa av det. 
Det bare går ikke å tenke at "nå skal jeg nyte nuet når jeg er i nuet" for da blir det nok et punkt på "what to do" lista å krysse av, og helt ærlig; det gidder jeg ikke når fokuset egentlig bare skal være å ikke tenke men bare være. Ser dere ironien? 
Jeg tror det blir så mye fokus fra både magasiner og det ene og det andre på å nyyyte! at det blir et stressmoment. "Man må ikke gå glipp av hvor man er her og nå", "Den tiden som er akkurat nå vil aldri komme igjen" også videre også videre...Og alt dette er jo sant, men hvis man hele tiden skal tenke på det nå man har det fint blir det jo som den blå elefanten i rommet, bare at den blå elefanten i dette tilfellet blir det som egentlig skulle vært så fint, men som blir "bortkastet" av å faktisk tenke på det. Eller skriver jeg bare tull nå...? 

Barn som blir misforstått

Det finnes dessverre så altfor mange barn og unge som blir misforstått grunnet skjulte lærevansker. 
Enten fordi lærevanskene ikke ble oppdaget før det var "for sent" og årene er gått uten den ekstra oppfølgingen som kunne utgjort den store forskjellen, eller fordi de rett og slett ikke har blitt forstått, eller skolen har hatt mangel på ressurser. 
Årsakene kan være så mange. Det viktigste er likevel at de dette gjelder ikke blir gitt opp. Alle fortjener en verdig læring. En læring som er tilpasset det de måtte slite med uten at det skal gå på bekostning av den sosiale selvfølelsen. For selvfølelse er viktig, og som lærer tenker jeg at det ikke er så mye som skal til for at du kan få den det gjelder til å føle seg verdt nok til å være en del av klassen. Det kan være så enkle, banale ting som å huske hvilken yndlingsfarge, eller favorittfag den det gjelder har kjært. Det sosiale er en annen sak og her er det utrolig viktig å gå fram som et godt eksempel når det gjelder holdninger. Slå ned på all form for mobbing, det finnes ingen grunn til å mobbe uansett. Ansett flere assistenter som kan være "flue på veggen" i friminutt og spisefrikvarter der det ofte er rom for å studere sosial atferd blant elevene. 

 Andre tiltak kan være ekstraundervisning, men dette finnes flere måter å gjøre 'diskret' på slik at den det gjelder ikke føler at det gjøres en identitet som "annerledes". Det trenger nemlig ikke alltid være så mye som skal til for at ting skal bli enklere. Her spørs det selvsagt på hvilken type lærevanske det er snakk om. Dessverre er det ikke bare, bare å få ekstraundervisning, for dette må søkes om, og i noen tilfeller finnes det ikke nok ressurser til dette. 
Det er derfor jeg har et ønske om å studere spesielpedagogikk for å øke kunnskapen rundt dette. Det er mange voksne som sliter i dag, fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte da de var elever. Det er mange mørketall der mange går og føler seg 'dumme', når den egentlige årsaken til 'dumskapen' er vansker som med enkelthet kan reduseres/hjelpes med ved hjelp av litt ekstra tilpasning og tålmodighet. Barna er virkelig morgendagens helter, derfor må vi begynne her og nå med å prioritere hvor pengene skal gå. Ekstra ressurser inn i skolen er ti ganger viktigere enn bombing av Libya. 

Ps: vil forøvrig anbefale denne artikkelen om "Alexander". En artikkel til ettertanke. 
https://www.nrk.no/troms/norsk-skole-gjorde-smarte-_alexander_-til-skoletaper-1.13463891

Jeg tar utfordringen!

Jeg tar Frodiths utfordring (http://frodith.blogg.no/) ved å lage et dikt eller ordtak til dette bildet. 
For meg handler dette bildet om ensomhet. Og jeg tror mye av ensomhet handler mye av at andre ikke tør å spørre "hvordan det går". 
Enten fordi de er redd for å høre svaret (hvis det ikke går så bra, for hva gjør man da?) eller fordi andre ikke gjør da, da trenger ikke jeg heller. 
Jeg valgte å skrive dette bildet med et perspektiv fra hvordan noen forholder seg til mennesker som har kommet hit som flyktninger. 
Fremmedfrykt tror jeg handler mye om redsel og om det "ukjente". Man har ikke opplevd krig på kroppen selv og man vet ikke hvordan man skal ta det i møte med mennesker som har opplevd nettopp dette. 





Forandringer ble store
Den natta lyset brått gikk bort
Jeg torde ikke å spørre
Men det var det jeg burde gjort

Veien hit for deg var lang
Og du endte på et sted
Der gatene var ukjente
Du ønsket bare fred


Men jeg torde ikke spørre
For hva ville ditt svar bli
Det er vanskelig å tørre
For hva ville du vel si?

Jeg ville kanskje skjemmes litt
For hva vet vel jeg om frykt
Om å miste det du har av kjært
Og Ingenting er trygt

Fra et barns perspektiv

Er du som voksen den som har svaret på alt. Du spiller en viktig rolle. Dette trenger ikke nødvendigvis handle om du er barnets mor eller far, tante eller onkel. 
Du kan være en "tilfeldig". Kanskje du er lærer? Eller en annen omsorgsperson. Vær så snill å tenk over hvordan du snakker. Har du sterke meninger om f.eks asylpolitikk og mener Norge tar i mot nok som det er så burde du faktisk holde det for deg selv. 
 Barn er mer oppegående enn du kanskje tror. Hvis barnet melder seg inn i en gruppe med nazistiske holdninger så har du ikke sviktet som foreldre, men kanskje vært en bidragsyter hvis barnet har vært vitne til ekstreme holdninger i hjemmet. Jeg er lei av å lese artikler om "hva man skal og ikke skal gjøre som foreldre" så jeg skal ikke være noe moralpoliti. Jeg har ikke unger selv engang, men jeg har sett og lest faglige eksempler på hvor lett unger lar seg påvirke. 
Har du en sønn eller en datter som går i en klasse der det er en som blir mobbet; oppfordre poden til å inkludere. Og inkludering trenger ikke handle om det store, det er nok med et smil, eller et hei. For all del; ikke snakk om "hvorfor dette barnet blir mobbet". Det er det mest idiotiske spørsmålet som finnes. 
Det er aldri en grunn god nok til å mobbe. Og du kan sverge på at barnet tar med seg dette videre, gjerne til en god venn i første omgang, før dette temaet sprer seg og den som blir mobbet plutselig må svare på verdens mest vanskeligste spørsmål å svare på; Hvorfor ble jeg mobbet? Dette spørsmålet kommer også til å forfølge vedkommende i voksen alder, og fører med seg skyldfølese, dårlig selvtillit og en last som er vanskelig å bli kvitt. 
Man har en stor makt som 'voksen' og man gjør klokt i å bruke den med omhu. Tenk over hva du sier, hva du gjør og hvordan du er mot andre. 
Du kommer til å få igjen for det den ene eller andre veien. Fra et barns perspektiv kan du redde verden. 

En farlig retorikk

Det er egentlig utrolig deilig å ha en blogg der man kan få ut litt aggresjon.
Jeg blir så sint! Tybring Gjedde fra FRP har brukt et bilde som viser logoen til AP der det står en mengde muslimske velgere under. 
Bildet brukes for å illustrere at AP er ikke det partiet man skal stemme hvis man er opptatt av norske verdier. Jeg blir så unnskyld utrykket forbanna! 
For det første så er denne retorikken farlig. Det gir et inntrykk til unge velgere at en slik måte å snakke på er helt ok. Tybring Gjedde legitimerer dette språket. 
Det andre aspektet med dette er at det er nok en gang "oss og dem". Jeg blir så eitrandes sur fordi det er ikke slik Norge skal være. 
Norske verdier for meg er demokrati og toleranse, ikke denne hatpropagandaen!



 

En liten samling av egne foto

Takk

En liten fugl med store øyne, den titter ned på meg. Jeg ser den og jeg tenker at det må være deg. Slag fra vingen som sier til meg nå, at livet det går videre og lykke vil du få.

Så du er ikke borte, du ble en liten fugl. Som plutselig flyr forbi meg, våker over meg i skjul. Og når jeg gråter i det stille, vil jeg høre kvitter igjen. Da smiler jeg blant tårer og minner kommer frem.

Slik kan vi fortsatt være sammen, i tiden du og jeg. Takk for den du var, den du var for meg.



 

Mangel på anerkjennelse skaper resignasjon

Har du tenkt over hvor viktig det er med anerkjennelse? Enten for jobben du gjør, eller for at du jobber hardt med studiene? 
Hva betyr anerkjennelse for deg? For meg betyr anerkjennelse at noen implisitt sier "du duger"! Og det å duge er for alle tror jeg et mål i seg selv. 
Jeg tenker mye rusmisbrukere, og kriminelle. Har de opplevd anerkjennelse? Og hva med når rus eller kriminalitet ikke lengre er en del av deres liv vil de føle at stempelet er borte? Hva med mennesker med en annen kulturell bakgrunn som har et ikke norskt etternavn og som blir avvist før de i det hele tatt blir vurdert til et intervju. Bare på grunn av at etternavnet høres arabisk eller persisk ut. Til slutt så føler man at det ikke er noen vits å prøve, for hva er vitsen når man ikke føler at man har noen sjanse uansett. Jeg tror mye på at det å gi hverandre en sjanse og mulighet til å gi andre anerkjennelse av at de kan er en nøkkel til et varmere samfunn. Å føle at man evner er verdifullt!

 

Ikke fjern kontantstøtten

For de av dere som ikke vet hva kontantstøtte er kan jeg forklare kort. 
Kontantstøtte er en økonomisk ytelse som gis i Norge til barn mellom ett og to år som ikke eller bare delvis benytter barnehagen. Det er mange som vil at den skal tas bort da dette er bortkastet å bruke skattepengene på og argumenterer med at alle barn har godt av å være i barnehage. Det er også argumenter som går på at det hindrer innvandrerkvinner å komme ut i jobb.

Grunnen til at jeg er for kontantstøtte er at jeg mener valgfrihet er viktig og jeg tror enhver familie er i stand til å gjøre det beste valg for sitt barn.  Kontantstøtten ier for de som ønsker noe annet enn barnehage og det kan være alt fra dagmamma eller at man selv er hjemme og passer barna. Det gir familier fleksibilitet. 
For at kvinner med en annen kulturell og språklig bakgrunn skal komme ut i jobb tror jeg heller det er viktig å styrke språkopplæring enn å ta vekk kontantstøtten. Mest sannsynlig så blir det ikke slik at de kommer ut i jobb bare ved å ta vekk kontantstøtten. Det er andre faktorer som hindrer. 
Det er også mulighet til å ha halv kontantstøtte slik at man kan kombinere litt barnehage også. Jeg mener det er en veldig god løsning som vil gi barnefamilier en sjanse til å velge selv og hva som er det beste for akkurat sitt eget barn. 


 

09.09.2017

Jeg har vært veldig opptatt de siste dagene og da har bloggingen falt litt bort. Men her er jeg igjen! I det siste har jeg tenkt mye på hva kjærlighet er.
Jeg blir varm om hjertet når min kjæreste sier "Jeg elsker deg". Men det er ikke bare den setningen som rører meg.
Det er alle de gangene han gjør "de små tingene" som det kanskje kan være lett å ta for gitt. 
Jeg er veldig opptatt av å ikke ta han for gitt, for jeg tror det kan være mer sårende enn noe annet. 
Alle de gangene han stryker meg lett på skulderen når han går forbi, kommer med en kopp kaffe/te, har lagt på nytt sengetøy, eller lager middag. Disse tingene er muligens 'banale', men likevel kjærlighet. Men dette gjelder ikke bare min bedre halvdel, dette gjelder venner, familie og andre man ellers møter. Jeg tenker ofte at 'folk er generelt reale'. Jepp, det finnes mange drittsekker der ute, men det finnes da søren meg også mange flotte folk som er flinke på å vise nestekjærlighet, og i lys av det som hender nå av terrorhandlinger er vel nestekjærlighet viktigere enn noe annet. 
Jeg lover meg selv (og håper jeg kan holde det) at jeg skal være flink til å se kjærligheten hver dag ved å legge merke til disse tingene andre gjør for meg, både av små og store ting. Og alt er like viktig uansett kvantum. 



Ha en strålende Lørdag!

Terror og frykt

Fikk lyst til å fortsette på mitt forrige innlegg. Mye av det handlet om hva jeg legger i ordet toleranse. Noe av det jeg synes er interessant er at mennesker som trekkes mot IS og liknende ofte er personer som ikke har følt på nettopp dette tidligere. De har følt seg utestengt fra lokalsamfunnet og søker derfor til en felles følelse av identitet. Et fellesskap. Derfor vil jeg påstå at toleranse og terror faktisk henger sammen selv om de er to sterke motsetninger. 
Derfor blir det lettere for noen "svake sjeler" å bli med i ekstremistiske miljø nettopp fordi slike miljøer har et konkret mål. Det gir følelsen av å være en del av noe. Ledere i slike miljøer er ofte gode retorikere og flinke til å overbevise. Det blir vanskelig å argumetere mot noen når det eneste du ønsker er å komme i menneskelig kontakt. Derfor tror jeg toleranse må brukes enda mer for å få kontroll på noe av terroren.  Helt bukt kommer vi aldri til å få, dessverre. 
Derfor må foreldre begynne tidlig og være klar over hvordan de snakker om andre (barn fanger lett opp) med annen kulturbakgrunn. Men husk at kulturbakgrunn ikke trenger å bety automatisk "land og etnisitet", det kan dreie seg om å gjøre ting på en annen måte enn deres familie. Et annet tiltak er å lære barn tidlig om inkludering. Vi må heller ikke gå rundt og være redde eller stoppe å reise. Da gir vi etter. Vi må fortsette å være nysgjerrige på hverandre, og få nye inntrykk. Gripe dagen, gripe livet og vise at det er en plass her for alle. 

Hva det å være kristen er for meg

Jeg er kristen, og det er noe jeg er stolt av. Jeg går ikke i kirka hver søndag, og har aldri lest hele bibelen. 
Jeg syns homofili er helt ok, og hadde ikke leet et øyenbryn hvis mitt framtidige barn hadde sagt at han/hun ikke var hetero, og jeg er for selvbestemt abort. Allerede her er det så mange punkter der en konservativ kristen sikkert ville ha sagt at jeg er for liberal, men det bryr jeg meg ikke om. Mitt forhold til Gud er det ingen som har noe med og det kjennes godt og personlig. Jeg har alltid vært interessert i andre religioner også. Denne interessen vedvarte og førte til at jeg nå har en bachelor i religionsvitenskap. Det som interesserer meg mest er "hvorfor gjør folk det de gjør" i tilknytning til religion. Hvis man har fakta om dette temaet er det mye som kan unngå å misforståes i møte med andre kulturer. Jeg kommer til å bruke denne kunnskapen for alt det er verdt for å bekjempe rasisme og likegyldighet for å prøve å møtes på midten. 

Jeg synes denne hatpropagandaen som føres nå mot muslimer er skremmende. Ja, det er noen som ødelegger, og som tilfeldigvis er muslimer, men det finnes da desto flere muslimer som er opptatt av en fredelig jord, akkurat som at det finnes kristne, jøder, buddhister, hinduister som har den samme variasjonen i sin religiøse gruppering. Jeg tror den eneste 'løsningen' er å møte andre mennesker, uansett trostilhørighet, eller kulturelle overbevisning med en enda større dose respekt og medmenneskelighet. Vi går en skummel tid i møte hvis vi lar noen mennesker skal få ødelegge for en stor gruppe. Ikke glem det som skjedde på 1930-tallet av jødehatet. Det er akkurat det som skjer nå, og vi lukker øynene hvis vi sier at å trekke den pararellen blir for grov. Å møte andre med dobbelt så mye toleranse i disse dager det er det å være kristen er for meg.

Integrering handler ikke om hijaben

Hva betyr det å integreres? De fleste som er i mot hijab begrunner det med at tvang ikke er en norsk verdi. 
Men de fleste som går med hijab gjør det faktisk ikke av tvang, de gjør det fordi det er en konkret påminnelse om at religionen er en del av deres identitet. 
Gjennom hijab knyttes identiteten sterkere til religionen. 

Motstandere av hijab argumenterer med et eksempel at barn som bruker hijab skiller seg ut, og gjør seg mindre norsk. 
Men hva er egentlig galt med å skille seg ut? Integrering handler ikke om å frasi seg symbolske verdier, da har vi fått det vi kaller for assimillering. 
Og helt ærlig; det skader jo ingen at en person bærer et hodeplagg? Jeg kan forstå et niqab forbud da dette skjuler ansiktsmimikk, men hvorfor skal man gjøre det til en hjertesak å forby noe som skjuler en annens persons hår? Integrering handler ikke om noe som faller eller står på en hijab, det handler om forente verdier, og den største verdien vi kan ha er toleranse. Det oppnår vi kun ved å skape tillit til hverandre og faktisk ha tillit til at folk kan ta egne valg på tvers av fordommer mot et symbol som for andre kan være like viktig som korset, eller politiske parti buttons. 





Er både hvit og svart, er både rik og blakk
Hun sa hun aldri hadde møtt en kar som ikke drakk
Og spurte meg om Gud dømte meg I svart-hvitt
For til og med muslimene hun kjente drakk litt
Men brorskapet er'ikke lenger mellom de som tror på det samme
Har en bror som er hindu
Og det handler om å godta at andre har en mor som
Og kanskje en far som lærte dem noe annet om livet
Som at himmelen er et mål og livet kanskje er casting
Ha'kke masse svin på skogen, men jeg har masse marsvin

Empatisk markedsføring

Jeg jobbet ett år i Norstat som telefonintervjuer etter videregående. Ønsket meg litt jobberfaring før studietiden.
Norstat jobber med spørreundersøkelser for å opplyse for forbrukernes beste. Dessverre var det mange vi ringte til som trodde dette handlet om salg og det var titt og ofte man fikk høre av mottakeren at "selgere vil jeg ikke ha noe med å gjøre". Forståelig nok. 
Man vet jo aldri hvor man ringer; så jeg opplevde å en gang ringe til en som var i begravelse (men hvorfor har man mobilen på!!!!) og en annen gang til en  eldre kvinne i Finmark. Sistnevnte trodde Norstat var et firma som ringte rundt for å høre om folk hadde det ok, og jeg hadde ikke hjerte til å avsløre at det dreide seg om spørreundersøkelser, ikke omsorgstjeneste. Det hele endte med at jeg fikk en stående invitasjon til å komme oppover på besøk siden jeg var så hyggelig og ringte. Fra spøk til alvor, erfaringen i Norstat gjorde meg støere på hvor viktig høflighet og respekt for forbrukeren er. Det var enklere å få flyt i en samtale hvis man var noe ydmyk ovenfor den man pratet med. De fleste er irriterte fordi telefonselgere/folk som bedriver spørreundersøkelser er dritsure hvis de får et nei. 
Det er lettere å kanskje få de til å svare en annen gang om man er høflig hvis man ble avslått første gangen. 
En annen ting jeg ble gjort oppmerksom på er toneleiet i stemmen. Hvis man har en munter og blid tone (trenger ikke overdrive) så høres man automatisk hyggeligere ut. Dette synes jeg var interessant. Det ble nesten litt sosialantropologi på jobb. Jeg tror alle kunne hatt godt av å prøve seg i en service jobb ala dette for man lærer veldig om imøtekommenhet. Dette er noe jeg tar med meg videre, takket være norstat. :-)

 

Frivillig arbeid

Hun satt og studerte hendene sine som om hver hendelse i livet var risset inn i furene. 
Som om disse hendene var en form for et fast holdepunkt slik at hun kunne unngå å tenke på hva hun skulle gjøre i dag. 
For hva skulle hun ta seg til når det eneste hun kom på var å gå en spasertur i nabolaget? Eller å hente posten?
Hvorfor skulle hun hente posten egentlig? Hun som aldri fikk post lengre. PC skremte henne og hun kjente ingen som kunne lære henne dette. 
Hun skrudde på tv'en. NRK sviktet aldri og den kjente stemmen til nyhetsreporteren føltes ut som en kjær venn som ønsket henne velkommen. En annen som hun kunne regne som en 'kjær venn'' var hennes faste besøksvenn. Torsdag denne uken kl atten skulle hun få besøk. Bare 2 dager igjen nå. To dager igjen med NRK og en potensiell spasertur som variasjon. 


Dette er noe som beskriver en hverdag til mange eldre. Visst finnes det eldre som har mye å ta seg til, der det å være pensjonist er en etterlengtet periode etter lange år i arbeidslivet. Men det finnes også de som ser på "livet etter" som en traust tilværelse der selvrealisering er en evig lengsel. 
Kanskje har de ingen av nærmeste pårørende, og kanskje har deres ektefelle gått bort. Det kan være snakk om psykiske plager, men også fysiske som hindrer i å komme ut. Som med alt annet i livet så kan det være uendelige variasjoner av faktorer. For en stund tilbake var jeg besøksvenn gjennom røde kors og det var da jeg innså for alvor hvor mange eldre som er ensomme. Jeg ble fortalt på kurs før jeg begynte at for mange eldre så kunne det være ukas høydepunkt at nettopp du kom. Tenk på det. Dette syntes jeg både var godt og vondt. Godt fordi at du kan være en bidragsyter til at en annen person kan få noe å glede seg til, vondt fordi hvis du av en eller annen grunn ikke kan komme den dagen så vet du at denne personen lir skuffet. 
Men om det kun er en dag du er besøksvenn så bør det være tungtveiende grunner til at du ikke kan komme, for det kan bety mye mer enn du tror å holde avtaler når det gjelder vedkommende du er besøksvenn til. Å holde avtaler kan handle om forutsigbarhet, og er det noe som skaper trygghet for en ensom person så er det nettopp forutsigbarhet. 

Jeg vil gjerne oppfordre alle til å prøve frivilligarbeid. Det trengs mer enn dere aner. Men i en travel hverdag så har jeg full forståelse for at tiden ikke strekker til. Men de som føler de har ekstra tid å avse og har lyst anbefaler jeg dette.

 

 

Må man virkelig ha vært der for å kunne uttale seg?

Flere og flere står fram der de forteller om kroniske smerter eller andre prøvelser. 
Og støtte får de. Det er kjempebra! Men hva med de som holder ting for seg selv? Ikke ønsker å dele. 
Det er mange av disse også. Også er det også de som ikke har opplevd prøvelser, eller hvertfall ikke "like ille". 
For man har jo ikke levd hvis man ikke har opplevd å ha hele verden i mot seg for å sette det på spissen. Og velger disse å skrive noen støttende ord så må de regne med å få høre "Uttal deg om dette når du har vært gjennom noe selv". 

Det jeg ønsker å få fram her er at det er jo ikke noen konkurranse. Dessuten er det også litt slik at klaging over en dårlig dag, automatisk betyr syt. 
Denne tankegangen er en del av frøken strøken, for vi har jo vunnet i verdens lotteri. Og JA, vi har jo det. Vi er kjempeheldige, men det må da søren meg være lov til å ha en blåmandag i ny og ne. Jeg får ofte høre at jeg er positiv av meg, men jeg har ikke noen problemer med å klage hjemme til min samboer eller til familie. Men ute blant andre har jeg en annen terskel. Og hvis andre klager så tenker jeg automatisk at "ja da skal i alle fall ikke jeg klage". 
Men da er jeg jo selv med på å skape denne sirkuleringen av nulltoleranse for "utakknemlighet".  

En liten løvetann

Et dikt fra meg, og en støtte til "godhetstyranniet". 
Asylsøkere er løvetanner alle sammen. De står der, rak i ryggen og med håp - Og min respekt og ydmykhet blir større og større. Vi har mye å lære. Men dessverre går verden i grus for mange. 
Enten på grunn av krig, eller på grunn av avslag på søknadene. 

En liten, liten løvetann
Alene i brent jord
I skammen og som lyst i bann
På vår alles moder jord

Den så seg rundt og undret
Hva galt har jeg gjort?
Mens bladene de funklet
I et nattemørke så sort

Og tiden gikk, slik som den gjør
Det kom aldri noe svar
Men vind kom i fra nord og sør
Verden den er hard


Ro

Hva er ro for deg? Jeg tenker på ro som en følelse av at man ikke har noe å bekymre seg over, eller stress. 
Jeg er veldig glad i å gå tur, og det passer meg ypperlig at vi bor ved sjøen. På turene finner jeg roen! Å høre på bølgene er for meg som en yogatime for andre. 
Og yoga har jeg prøvd...det gikk ikke bra. "Pust ut og inn" kommer det titt og ofte fra instruktøren, og det eneste jeg tenker er "pust sjæl"!
Jeg blir så stressa av den evindelige pustinga og ikke nok med det, for en som kanskje ikke er verdens flinkeste til å koordinere fra før så blir det jo et sant sirkus når jeg skal prøve meg. Så jeg holder meg til tur jeg...

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits