hits

Læreren som...

* Gjorde sine timer til dagens høydepunkt

* Så at også JEG hadde potensiale til å mestre 

* Slo ned på urettferdighet

* Formidlet at man aldri blir ferdig utlært

* Viste at her er det en plass for alle

* Fikk meg til å le når jeg hadde lyst til å gråte

* Visste at tålmodighet skaper tillit

..... Var deg.

    Takk!





#Dusåmeg

Et lite bildedryss fra Italia



Sukk...jeg lengter tilbake :-)

Ha en god start på uka, alle. Ps, noen som er interessert i at jeg forteller om Italia turen i et senere innlegg?

Når man ikke vet hvordan man skal snakke

Folk kvier seg for å snakke om psykisk helse, innvandring, #metoo kampanjen og andre tidligere tabubelagte temaer for det er vanskelig å vite hvordan man skal snakke. Kommunikasjonen oppleves som en pendel. For da den var på den ene siden ble alt som kunne tolkes som negativt mot temaer som nevnt ovenfor kalt for lite toleranse, rasisme eller kvinnesjåvinisme.  Det skulle ikke så veldig mye til. Slike ord skal man være svært forsiktig med. 

Det er kraftge ord å bruke og i verste fall kan de bli misbrukt. Det blir litt å rope "ulv, ulv". Men nå er problemet det at folk har blitt klar over nettopp dette. Så nå har pendelen svingt til den siden der "alt er lov". Når det gjelder fysisk/psykisk helse som ikke vises (skjulte handicap) så florerer det holdninger om at "nei nå må vi ikke overdiganostisere da", eller "det var bedre før". NEi, det var ikke det. Det er bedre nå. Folk kan gjerne snakke nedsettende om Islam uten at det får konsekvenser, for man må ikke kalle dette for rasisme.

Det er blitt allment akseptert å snakke negativt om temaer der man trodde toleransen var på vei opp for man må jo kalle en "spade for en spade" sier visse personer fra høyresiden. Ja, man kan for eksempel kalle ekstremisme for en spade, men å snakke om Islam eller muslimer som en homogen masse blir uendelig feil som det er med alt som man generaliserer. Det som man må jobbe med fremover nå er å øke folks forståelse for hvor grensa går. Dog skal ikke ytringsfrihet ha noen grense, men utspill som spiller opp mot genuin ikke toleranse skal ikke gå uimotsagt. 

Et helt konkret forslag er at regjeringen må bli flinkere til å skape gode tiltak for å gi folk en sjanse til å treffes på tvers av kulturelle forskjeller. Bare på den måten kan fordommer brytes ned og vi kan igjen ta opp tråden etter 22 Juli, der vi tilsynelatende var fast bestemt på å stå sammen mot hat uavhengig av politisk tilhørighet, kulturelle eller religiøse forskjeller.

#Kultur #Samfunn #22Juli #Politikk

 

Vi glemmer fort

For noen dager siden bladde jeg i lokalavisa og kom over en sak der  står det om en eritreisk trebarnsmamma som ikke ble sluppet inn på bussen. 

Denne kvinnen segnet om på butikken etterpå. I kommentarfeltet til denne artikkelen kommer det frem at "dette gjorde hun nok for å få oppmerksomhet". 
Jeg synes det er rystende hvordan noen kan lire av seg slike påstander og jeg lurer virkelig på om det samme ville skjedd hvis dette dreide seg om noen som var født og oppvokst i Norge. Det gir et eksempel til barn og unge at "det er helt ok å snakke sånn".

Slik skal det og bør det ikke være. Folk blir stygge bak tastaturet, hvor er empatien?Dette er en form for hverdagsrasisme som er utrolig skadelig! Disse små kommentarene i ny og ne som i konsum utgjør en stor trussel for toleranse og medmenneskelighet.

Det er ikke svenske tilstander i Norge vi burde frykte, men en sjargong som dette!

En annen ting er begrepsmisbruk. Spesielt ser man tendenser til det når det er snakk om muslimer og islamister. Først og fremst; hva er islamisme? 
Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerne mener bør innføres. 

Og hva er en muslim? Den som bekjenner seg til islam kalles en muslim. Islam baserer seg på troen på Allah, slik han har åpenbart seg gjennom teksten i Koranen, og på profeten Muhammeds (født ca. 570 e.Kr.) eksempel (hadith) og lære (sunnah), som han forkynte på Den arabiske halvøya fra omkring 610.
Med andre ord ønsker en islamist et samfunn styrt på grunnlag av sharia, mens en muslim betegner generelt alle som tror på Allah, koranen og profeten Muhammed. 

Likevel brukes de to begrepene rundt omkring hverandre, opp og ned i mente. Hvorfor er det et problem? 
Jo det er et himla stort problem fordi islamisme har negativt fortegn på grunnlag av alt vi leser og hører om i media. Islamisme blir forbundet med terror, mens den vanlige muslimen i gata er like "vanlig" som en som er kristen, jøde, eller agnostiker. Det er derfor det blir så feilaktig å blande islamist og muslim. Man kunne like gjerne blandet kristen og kristenfundamentalisme. Sjargongen blir problematisk fordi den blir integrert i daglidagstale og det blir derfor en automatikk i måten man prater på. Dette går utover den som bare har et ønske om å leve i fred i troen på Gud uten noen baktanker om sharia innføring. 
 

Etter 22 Juli snakket vi om toleranse. Vi snakket om større takhøyde for mennesker med en annen kulturbakgrunn. 
Vi diskuterte konkrete tiltak til hvordan vi kunne redusere antisemmitisme og muslimhat.

Så hvorfor har det motsatte av det vi ønsket og så for oss hendt? 
Hvorfor føler norske jøder seg mer hatet de siste årene, og muslimer føler seg mer utsatt enn noengang?

Har vi glemt det faktum at "Når en mann kan forårsake så mye ondt, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen"

Igjen ser man at frykt er et enormt maktmiddel, og skaper massesuggesjon. Vi vil ta vare på det som er "norskt", og "snillismen" er vårt største hinder til det i følge enkelte av våre politikere som fikk ansvar for å gå i bresjen for å skape gode integreringstiltak. Men det som virkelig fungerer, nei det skal legges ned. Som for eksempel cafe Okazo her i Finnsnes. Et fantastisk tilbud som med 38 dagers varsel skal legges ned.

​Regjeringen må bli flinkere til å skape konkrete gode tiltak for å gi folk en sjanse til å treffes på tvers av kulturelle forskjeller. Bare på den måten kan fordommer brytes ned og vi kan igjen ta opp tråden etter 22 Juli, der vi tilsynelatende var fast bestemt på å stå sammen mot hat uavhengig av politisk tilhørighet, kulturelle eller religiøse forskjeller.

 

Feministisk konkurranse

"Jeg er ikke feminist sier du". Jaså, sier jeg? Hvordan kan du ikke være det spør jeg videre?
Er du ikke for kvinners rettigheter du da? Joo, mens du nøler. Men jeg vil gjerne ha mann og barn jeg da, og jeg liker å barbere håra under armene. 

Dette er en typisk, eller rettere sagt blitt en typisk misforståelse hva det vil si å være feminist. Ved siden av bachelor i religionvitenskap har jeg et årsstudium i tverrfaglig kjønnstudier (likestilling og mangfold). Det som slo meg i løpet av det studiet var hvordan feminisme ble formet nesten mer som en attitude enn en grunnleggende holdning som alle burde inneha automatisk. Media har skapet et bilde av feminister med guttekort twiggy sveis som demonstrerer ukentlig i parader mens de forbanner det tradisjonelle familielivet med mann og barn. NEI, NEI, NEI! 

Jeg er feminist på min hals, men jeg er jaggu meg feminin også. Jeg har en mann, og ønsker meg barn i fremtiden. Hvorfor skulle jeg ikke det? Det er jo like naturlig for meg å ønske meg barn som det er for de som ikke ønsker seg barn uten at det burde bli gjort om til en feministisk kampanje. 
Sylvi Listhaug ble intervjuet av Skavlan for et halvår siden og noe jeg hang meg opp i var at hun nevnte noe om hvor takknemlig man burde være hvis man fant en mann som tok seg av husarbeid også. Det representerer jo den andre siden som fører til at det blir en enten eller problematikk der du på den ene siden er ydmyk feminist hvor du reproduserer så å si ujevn likestilling, mens den andre siden roper hate, hate til de som ønsker seg et tradisjonel familieliv. 
Min mann gjør husarbeid, men jeg står ikke og tenker hver dag hvor takknemlig jeg er for det. Det burde være og er en selvfølge. 

Poenget er at for å være feminist så trenger du ikke være noe. Det holder langt med deg. Det holder at du står opp for deg selv som kvinne. 

#Feminisme #Feminist #Kjønn 

Vakre Senja



(Tatt av min samboer)

Når psykiske lidelser blir sammenlignet med en trend

Jeg reflekterer over retningen kampanjer som #metoo tar og generell åpenhet rundt tabubelagte temaer og livets tøffe utfordringer.
Det blir diskutert om det er "in å ha psykiske problemer", og selve det spørsmålet er roten til en debatt vi ikke vil eller burde ha. Men jeg forstår hvorfor det oppstår.  En stor del av grunnen til det er feilbruk av begrepet. La oss for eksempel snakke om angst.

Angst er noe som "sitter fast".

En følelse av avmakt
,

En sånn følelse som man ikke klarer å sette ord på. 

Angst er for mange et velkjent ord, og ofte brukes det feil, for det er forskjell på det å være redd, og det å ha angst. 
Redd er en ubehagelig følelse, men forbigående. Angst der i mot er noe som vedvarer og kommer igjen og igjen. 
Til slutt blir det som er forskjellen på redsel og angst, assosiasjonene. Ved redsel så kan man opparbeide seg positive assosiasjoner til en bestemt situasjon, mens når det gjelder angst har assosiasjonen tatt over om man kan si det på den måten, Det hele ender med at man kan få "angst for angsten" som vil si at man egentlig ikke klarer å sette ord på det man egentlig føler, og da kan man snakke om at følelsene er tatt over for fornuften.  

Jeg tror at mange i samfunnet mener at det ropes "ulv ulv" fordi det nettopp er skjedd at begrepet er blitt brukt flytende i helt hverdagslige sjargonger. 
Dette er viktig å slutte med. Det må taes alvorlig og kun brukes på rett plass til rett tid. Men når "skaden er skjedd" så tror jeg det er viktig at det fokuseres på at man bruker empatien mer enn noe annet i møte med andre mennesker og prøver å lytte. Sunn fornuft. Egen dømmekraft kan man komme langt med og man vil se fort hvem som bruker begrepet for "moro skyld" og hvem dette faktisk er sabla seriøst for! Psykiske plager er ubehagelige for de som lider av dette, og jeg sender alle varme tanker både til de som står fram og til de som går med dette i stillhet. De er alle hverdagshelter. 

Sorg i flere former

Jeg tror de fleste har noen de savner og sørger over. Jeg synes det er smålig når andre skal komme å si "Nei, nå må det jo ha gått over da det har gått så å så lang tid". Sorg er ubegrenset, og går "aldri over", men det kan gå over i andre former.

Himlen faller tung og hvit
Hvor du enn er så ta meg dit

Dit der det er evig englesang
Hvor sorgen er kort og gleden så lang

Dit der ikke savn er nært
Hvor ingen lider, ei blir fortært

Dit der trygghet aldri tar slutt
Hvor tiden står stille, minutt for minutt

Ta meg med dit, en dag blir jeg klar
Men nyte skal jeg først gjøre hvert åndedrag


Jeg tror mange kjenner på en type dårlig samvittighet når den første tiden etter den du har mistet kommer. 
Dårlig samvittighet over å le, være tilstede i nuet.

Men hva kan vel egentlig ære den som er gått bort bedre enn å gjøre nettopp dette?

Til deg som har mistet noen du er glad i, det vil komme bedre tider, og du trenger aldri stresse med å bli kvitt sorgen, men vit at det blir bedre. 

Ønsker alle en fin Onsdag!






 

Endring i regjeringen og mine tanker rundt det

Så klarte venstre å egle seg inn på nåværende regjering. Etter mye smisking bak kullisene regner jeg med, for ærlig talt jeg kan faktisk ikke forstå hva V har å gjøre i regjering med H og FRP. 

Det positive med at venstre kommer inn i regjering er verning av Senja/vesterålen/Lofoten. Ellers må jeg si jeg har svært lite til overs over tiltakene. De står listet opp på NRK's nettsider for de som måtte være interesserte.  Bortsett fra gjennomslag for verning av naturressursene utenfor Senja/vesterålen og Lofoten spesielt med tanke på FRP som fornekter at klimaproblemer er menneskeskapte så må jeg si at jeg Venstre kommer til å gå en naiv tid i møte. 

Hva tenker dere?

Utrykk

#metoo - Tre stemmer

Det begynte bra.

Enn likevel at vi trengte en kampanje for at unge jenter skulle bli tatt på alvor?

Når vi først har hatt denne kampanjen gående som i bunn og grunn er svært positiv blir mediabildet (les; kommentarfeltene) preget av tre stemmer slik jeg ser det. 

- De som mener denne kampanjen har gått for langt, og antageligvis er de samme som mener at så lenge du har på deg kort skjørt ut på byen så kan du takke deg selv for at du ble voldtatt...

- De som er i den andre enden, og roper "ulv, ulv" for å få oppmerksomhet. Dette er det få som gjør! Men de finnes. Akkurat som de som misbruker andre begrep som angst når man hadde redsel som et engangstilfelle, islamisme når man snakker om muslimer, eller mer uskyldige begrepsbetegnelser som influensa når man egentlig er forkjøla. (Irriterende mange som ikke vet hva forskjellen på influensa og forkjølelse er). 

- Den siste stemmen representerer de som ser dette i perspektiv og skjønner at denne kampanjen er noe mer enn en "ordinær" kampanje. 
Det som gjør denne kampanjen unik er hvor mange den engasjerer. Det er så å si ingen som ikke har noen mening om dette temaet, og da må man regne med at dette ikke er en kampanje som skal føre til noe kollektiv enighet. Likevel er det synd at kampanjen som begynte såpass bra og fikk så mange til å stå fram nå skremmer folk fra å stå fram fordi de er redd for å kalt "dramaqueens". Jeg tror det er viktig at man har tunga rett i munnen nå - og i nær framtid når man skal vurdere de tilfellene som våger å stå fram. Det koster. Det er sevlføgelig synd at det finnes de som utnytter denne kampanjen som et rop om hjelp om noe som kanskje egentlig gjelder noe helt annet de trenger å løse, men slik vil det jo alltid være. Dette er ikke ekstraordinært for #metoo


 

Kjære lærer

Kjære lærer !

Førsteklasse står for tur
Og jeg ber om å bli sett. 
Vit at jeg kan lære
Selv om ikke alt er like lett

Vit at jeg kan lytte
Derfor vokt dine ord når du er frustrert
Over at du gang på gang må gjenta
når du tror jeg ikke er interessert

Lær meg å være god
Vis meg hva kjærlighet for min neste er
Lær meg å se de rundt meg
Med respekt for der jeg er 

Jeg vet at du er et menneske
Og det kreves mye av deg
Men tenk på hva du kan være
Og alt det du kan lære meg!

Skjulte lærevansker

 

Det finnes dessverre så altfor mange barn og unge som blir misforstått grunnet skjulte lærevansker. 

Enten fordi lærevanskene ikke ble oppdaget før det var "for sent" og årene er gått uten den ekstra oppfølgingen som kunne utgjort den store forskjellen, eller fordi de rett og slett ikke har blitt forstått, eller skolen har hatt mangel på ressurser. 

Årsakene kan være så mange. Det viktigste er likevel at de dette gjelder ikke blir gitt opp. Alle fortjener en verdig læring. En læring som er tilpasset det de måtte slite med uten at det skal gå på bekostning av den sosiale selvfølelsen. For selvfølelse er viktig, og som lærer tenker jeg at det ikke er så mye som skal til for at du kan få den det gjelder til å føle seg verdt nok til å være en del av klassen. Det kan være så enkle, banale ting som å huske hvilken yndlingsfarge, eller favorittfag den det gjelder har kjært. Det sosiale er en annen sak og her er det utrolig viktig å gå fram som et godt eksempel når det gjelder holdninger. Slå ned på all form for mobbing, det finnes ingen grunn til å mobbe uansett. Ansett flere assistenter som kan være "flue på veggen" i friminutt og spisefrikvarter der det ofte er rom for å studere sosial atferd blant elevene. 

 

 Andre tiltak kan være ekstraundervisning, men dette finnes flere måter å gjøre 'diskret' på slik at den det gjelder ikke føler at det gjøres en identitet som "annerledes". Det trenger nemlig ikke alltid være så mye som skal til for at ting skal bli enklere. Her spørs det selvsagt på hvilken type lærevanske det er snakk om. Dessverre er det ikke bare, bare å få ekstraundervisning, for dette må søkes om, og i noen tilfeller finnes det ikke nok ressurser til dette. 

 Det er mange voksne som sliter i dag, fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte da de var elever. Det er mange mørketall der mange går og føler seg 'dumme', når den egentlige årsaken til 'dumskapen' er vansker som med enkelthet kan reduseres/hjelpes med ved hjelp av litt ekstra tilpasning og tålmodighet. Barna er virkelig morgendagens helter, derfor må vi begynne her og nå med å prioritere hvor pengene skal gå. Ekstra ressurser inn i skolen er ti ganger viktigere enn bombing av Libya. 

 

Ps: vil forøvrig anbefale denne artikkelen om "Alexander". En artikkel til ettertanke. 

https://www.nrk.no/troms/norsk-skole-gjorde-smarte-_alexander_-til-skoletaper-1.13463891

 

#Foto

Hvorfor religionvitenskap?

Da jeg startet på bacheloren min i religionvitenskap hadde jeg et sterkt ønske om å kunne bruke det til å skape mer takhøyde og toleranse for mennesker med en annen kulturell tilhørighet/religion. Studiet var spennende og på en måte "midt i blinken" for ei som har vært interessert i slike temaer lenge. Spesielt tilstander i midtøsten interesserte meg, men også spørsmål om hva det er som gjør at vi mennesker kommer så lett i konflikt med hverandre når vi ser at andre ikke deler den samme kulturelle bakgrunnen som oss. Andre spørsmål som er relevante i religionvitenskap er;

Hva er det som gjør oss så redde?
Og kan frykt skape ekstremisme?
Finnes det en biologisk forklaring på religion?

Jeg var full av spørsmål da jeg startet på den 3 årige graden. Mange av dem fikk jeg også besvart, men fagdisiplinen er såpass bred at det er haugevis med emner innenfor man kan fordype seg. Jeg kjenner jeg blir sterkt provosert når jeg hører mennesker snakke om andre som har en annen kulturell eller religiøs bakgrunn enn dem som om de var 'ingenting'. Hvem er de til å avgjøre hva som er riktig levesett?
Mye bunner i frykt for det ukjente, det er ikke et forsvar, men en relevant forklaring. Samhold er også et viktig stikkord. Spesielt når det gjelder hvorfor mennesker søker til ekstremistiske grupper. Følelsen av å være et 'vi' gjør det fristende å slenge seg med i kampen mot en konstruert fiende som i disse tilfeller dessverre går hardt utover helt ordinære muslimer som er like A4 som en ordinær kristen, eller en ordinær jøde. Den høyeste prosenten av muslimer er ikke ekstremister, og de som er det betegnes korrekt som islamister, ikke muslimer. Derfor er generalisering det neste stikkordet. Man må passe på ordene man bruker. 

Slike holdninger er det jeg ønsker å bruke min bachelor til å bekjempe. Jeg er møkkalei! av at enkelte folk går fem på når det gjelder å bli lokket av mennesker som påstår at Norge er truet av innvandring.  Den nåværende regjeringen har hatt tendenser til å hakke på flisa i de rødgrønnes politikk uten å analysere bjelken i sin egen. Grensen for hva man kan tillate seg som statsminister har vist seg å ikke eksistere, og jeg håper at Solberg slår ned på skremselspropagandaen som de som står i bresjen for dette fører. 

 

#Foto

Fortiden

En fortid er de trange gater
Fylt med blindveier
Minner man elsker og minner man hater

Man velger selv hva man gjør
Om man vil stoppe opp
Eller gå fra dør til dør

Men slippe unna kan man ei
For hver dag i speilet
Vil det møte deg

Det du vet, for du vet alt
om alt som har skjedd
Når du ryggrad hadde og da du falt



(bildet er tatt av meg og diktet er også skrevet av meg)

#Foto

Tilpasset opplæring for voksne med tilleggsvansker

Først og fremst; hvorfor skal man ha et eget tema for voksne som skal lære? 

* Det finnes de som har droppet ut av videregående av ulike årsaker og må begynne fra scratch. 
* Voksne med en annen kulturell bakgrunn som ikke har fått sin utdannelse godkjent i Norge og må f.eks ta emner 
* Voksne med lærevansker
* Voksne i arbeid som trenger tilpasset opplæring

 For å kunne lære om hvordan man tilpasser opplæring til voksne med tilleggsvansker eller som bærer på en bagasje der tidligere skolegang enten ikke har vært optimal eller opplevd utfordrende blir det viktig å sette ord på hva det konkrete problemet innebærer. 

Derfor er det viktig med flere lærere som har bakgrunn fra spesialpedagogikk for å kunne forstå denne problemstillingen. 

Så, hvilke tiltak kan gjøres for å lette en studie/arbeidshverdag?

*Da det ikke er ønskelig med sykmelding kan arbeidsgiver legge til rette for at vedkommende som strever kan komme senere på jobb, eller eventuelt skjermes for enkelte arbeidsoppgaver som føles belastende. 
*En arbeidsgiver, lege og arbeidstaker bør ha en pågående dialog. Hvis vedkommende for eksempel har fått psykiske traumer eller er deprimert kan de ha vansker med å fremme egen sak. Dette gjør også at arbeidsgiveren formidler det å bry seg. Dette betyr ikke at arbeidsgiveren skal bli en terapeut. 
*Dialogmøter bør gjennomføres kollektivt på arbeidsplassen. Miljøet kan ha mye å si. Det bør også tilbys at arbeidsplassen kan informeres om plagene. Kunnskap om dette kan forhindre misforståelser. 

Inkluderende arbeidsliv handler om så mangt og det finnes en rekke tiltak som kan by på at problemer blir til gode løsninger. 

 

Maktens ulike ansikter

Hva legger du i ordet makt? Diktatur? Undertrykking? Autoritet? 
Hvis du tenker på disse ordene og assosierer disse med makt har du helt rett. Men de gangene vi skal beskrive makt så glemmer vi at makt kan bestå av mindre ting. 

Det ene aspektet av makt jeg vil trekke fram er faktisk kunnskap. Man ville ikke oppnådd en utdanning uten å ha oppnådd kunnskap. Kunnskap er likevel ikke makt i seg selv. Det er hvordan man bruker kunnskapen man har tilegnet seg i de relasjoner og situasjoner man omgir seg med. Dette skaffer makt. Karl Marx er for mange et navn som dukker opp når de hører ordet klasse.  Å konversere om sosial klasse kan være problematisk da det ikke er alle land som har klassebevissthet og ser derfor landets befolkning som ett og det samme. Det betyr likevel ikke at for eksempel Norge ikke har sosiale klasser. Pierre Bordieus teori om kulturell kapital er derfor noe jeg skal redegjøre for i denne sammenheng. Hvordan og hvorfor noen har mer kulturell kapital enn andre og har da bedre forutsetninger for å tilegne seg utdanning, men mest av alt, og vite hvordan man bruker utdanningen for å skaffe seg makt. 

 Bordieu deler samfunnet opp i tre grupper eller hierarkier. Den første gruppen har høy utdanning og inntekt og har derfor både høy akkumulasjon av økonomisk og kulturell kapital. Gruppe nummer to er gjerne lærere og kunstnere som har en større grad av kulturell kapital, mens den siste er gjerne handelsmenn og ledere innen handel og industri som har større grad av økonomisk kapital enn kulturell. Disse kapitalene vil finnes i forskjellig mengde og vil aldri være jevnt fordelt noe som gjør at den ene kapitalen kan dominere den andre og føre til at det blir et sosialt klasseskille. 

 Bordieu sier at alle vil forsøke å reprodusere deres klasseposisjon. Sosial mobilitet som kan oversettes med en klassereise er noe Bordieu er opptatt av.  Her er høyere utdanning et eksempel. Sett at en ung mann fra en arbeiderklassen ønsker å bytte lagdeling så er den beste måten å gjøre dette på gjennom utdanning. Men hvis flere og spesielt av de som kommer fra høyt utdannende hjem vil det samme så blir det en konkurranse. Dette kan bli en hard konkurranse for den unge mannen å vinne da han ikke har de samme forutsetningene som de som stiller med en høyere kulturell kapital. Han retter kritikk mot mentaliteten i skolesystemet. Vi lever i troen på at de som lykkes best er de elever som har det rette anlegget for å lære, men sannheten er at de med størst kulturell kapital også er de som blir mest belønnet. Samfunnet reproduserer med andre ord makten selv. Foucault brukte begrepet Makt/kunnskap som en term der de to ordene ikke skulle skilles fra hverandre. Vi lever i et samfunn der vi reproduserer makt ved hjelp av at kunnskap. Vi møter maktens manifestasjon i kunnskap hver dag. Vakten i sikkerhetskontrollen som for eksempel sjekker sjampoflasken din. At han/hun gjør dette for å verne om felles sikkerhet er lett implisitt, men antagelig har han/hun kunnskap om terrorister så det faller ikke naturlig å nekte for at vakten skal sjekke det han/hun vil
sjekke.

Et annet område der makt kommer til syne som vi gjerne kanskje ikke tenker over er  hvordan makten i seg selv kommer til utrykk i våre omgivelser. Makten som manifesterer seg kan være hverdagslige aspekter som at du står og venter på en taxi. Du venter i en taxi kø og er intet annet enn en kølapp for taxisjåføren. Ufrivillig blir du gjort til en del av en øvrig maktstruktur som er mye større enn dette konkrete eksemplet som å ta taxi.  Det kan også handle om tomme trusler, og det kan til og med handle om belønning/bestikkelser. Alt dette er deler av et større maktsystem som vi mennesker er en del av. Dette mente også Michel Foucault. Foucault sitt kjente sitat er «Power is everywhere». Michel Foucault ønsket å få fram det at makt er ikke noe som nødvendigvis handler om utvikling, men at det handler om at begrepet stadig gjenskapes. Mennesker har et bilde av at det er noen visse som utøver vold, men Foucaults fokus er på at alle er en del av et større maktsystem. De som har mer makt enn andre har det snarere på grunn av en effekt av dette maktsystemet 

Jeg tror det er viktig at kunnskap om makt er noe som det må bli lettere å tilegne oss. Slik kan vi kanskje være mer bevisst på hvordan den negative formen av makt kommer til syne i vår hverdag. Da jeg skrev om makt og kunnskap så mente jeg ikke bare at makt er kunnskap i seg selv, men at makten kommer fram i måten man bruker kunnskapen på å skaffe seg makt i samfunnet. Dette kan gjøre at det ikke alltid er like eksplisitt hva som er makt eller ikke. Ofte tenker man på makt som noe svært konkret som for eksempel fysisk vold, eller tvang, og det er mer sjeldent at man tenker på makt som noe som kan gjøre seg til gjelde i situasjoner man tar rutiner for gitt. 
 

#Foto

Per dags dato bor jeg på et sted hvor det er sjø og fjære like i nærheten. Jeg har alltid vært glad i havet så dette passer meg utmerket!

Fra et barns perspektiv

Er du som voksen den som har svaret på alt. Du spiller en viktig rolle. Dette trenger ikke nødvendigvis handle om du er barnets mor eller far, tante eller onkel. 
Du kan være en "tilfeldig". Kanskje du er lærer? Eller en annen omsorgsperson. Vær så snill å tenk over hvordan du snakker. Har du sterke meninger om f.eks asylpolitikk og mener Norge tar i mot nok som det er så burde du faktisk holde det for deg selv. 
 Barn er mer oppegående enn du kanskje tror. Hvis barnet melder seg inn i en gruppe med nazistiske holdninger så har du ikke sviktet som foreldre, men kanskje vært en bidragsyter hvis barnet har vært vitne til ekstreme holdninger i hjemmet. Jeg er lei av å lese artikler om "hva man skal og ikke skal gjøre som foreldre" så jeg skal ikke være noe moralpoliti. Jeg har ikke unger selv engang, men jeg har sett og lest faglige eksempler på hvor lett unger lar seg påvirke. 
Har du en sønn eller en datter som går i en klasse der det er en som blir mobbet; oppfordre poden til å inkludere. Og inkludering trenger ikke handle om det store, det er nok med et smil, eller et hei. For all del; ikke snakk om "hvorfor dette barnet blir mobbet". Det er det mest idiotiske spørsmålet som finnes. 
Det er aldri en grunn god nok til å mobbe. Og du kan sverge på at barnet tar med seg dette videre, gjerne til en god venn i første omgang, før dette temaet sprer seg og den som blir mobbet plutselig må svare på verdens mest vanskeligste spørsmål å svare på; Hvorfor ble jeg mobbet? Dette spørsmålet kommer også til å forfølge vedkommende i voksen alder, og fører med seg skyldfølese, dårlig selvtillit og en last som er vanskelig å bli kvitt. 
Man har en stor makt som 'voksen' og man gjør klokt i å bruke den med omhu. Tenk over hva du sier, hva du gjør og hvordan du er mot andre. 
Du kommer til å få igjen for det den ene eller andre veien. Fra et barns perspektiv kan du redde verden. 

#Foto (Siste dagen i 2017)

Les mer i arkivet » Januar 2018