Begrepsmisbruk

Angst er noe som "sitter fast". 

Angst er en flelse av avmakt
,

Angst er en snn flelse som man ikke klarer sette ord p. 

Angst er for mange et velkjent ord, og ofte brukes det feil, for det er forskjell p det vre redd, og det ha angst. 
Redd er en ubehagelig flelse, men forbigende. Angst der i mot er noe som vedvarer og kommer igjen og igjen. 
Til slutt blir det som er forskjellen p redsel og angst, assosiasjonene. Ved redsel s kan man opparbeide seg positive assosiasjoner til en bestemt situasjon, mens nr det gjelder angst har assosiasjonen tatt over om man kan si det p den mten, Det hele ender med at man kan f "angst for angsten" som vil si at man egentlig ikke klarer sette ord p det man egentlig fler, og da kan man snakke om at flelsene er tatt over for fornuften.  

Jeg tror at mange i samfunnet mener at det ropes "ulv ulv" fordi det nettopp er skjedd at begrepet er blitt brukt flytende i helt hverdagslige sjargonger. 
Dette er viktig slutte med. Det m taes alvorlig og kun brukes p rett plass til rett tid. Men nr "skaden er skjedd" s tror jeg det er viktig at det fokuseres p at man bruker empatien mer enn noe annet i mte med andre mennesker og prver lytte. Sunn fornuft. Egen dmmekraft kan man komme langt med og man vil se fort hvem som bruker begrepet for "moro skyld" og hvem dette faktisk er sabla serist for! Psykiske plager er ubehagelige for de som lider av dette, og jeg sender alle varme tanker bde til de som str fram og til de som gr med dette i stillhet. De er alle hverdagshelter. 

Makt er overalt

 

 

Hva legger du i ordet makt? Diktatur? Undertrykking? Autoritet? 
Hvis du tenker p disse ordene og assosierer disse med makt har du helt rett. Men de gangene vi skal beskrive makt s glemmer vi at makt kan best av mindre ting. 

Det ene aspektet av makt jeg vil trekke fram er faktisk kunnskap. Man ville ikke oppndd en utdanning uten ha oppndd kunnskap. Kunnskap er likevel ikke makt i seg selv. Det er hvordan man bruker kunnskapen man har tilegnet seg i de relasjoner og situasjoner man omgir seg med. Dette skaffer makt. Karl Marx er for mange et navn som dukker opp nr de hrer ordet klasse.   konversere om sosial klasse kan vre problematisk da det ikke er alle land som har klassebevissthet og ser derfor landets befolkning som ett og det samme. Det betyr likevel ikke at for eksempel Norge ikke har sosiale klasser. Pierre Bordieus teori om kulturell kapital er derfor noe jeg skal redegjre for i denne sammenheng. Hvordan og hvorfor noen har mer kulturell kapital enn andre og har da bedre forutsetninger for tilegne seg utdanning, men mest av alt, og vite hvordan man bruker utdanningen for skaffe seg makt. 

 Bordieu deler samfunnet opp i tre grupper eller hierarkier. Den frste gruppen har hy utdanning og inntekt og har derfor bde hy akkumulasjon av konomisk og kulturell kapital. Gruppe nummer to er gjerne lrere og kunstnere som har en strre grad av kulturell kapital, mens den siste er gjerne handelsmenn og ledere innen handel og industri som har strre grad av konomisk kapital enn kulturell. Disse kapitalene vil finnes i forskjellig mengde og vil aldri vre jevnt fordelt noe som gjr at den ene kapitalen kan dominere den andre og fre til at det blir et sosialt klasseskille. 

 Bordieu sier at alle vil forske reprodusere deres klasseposisjon. Sosial mobilitet som kan oversettes med en klassereise er noe Bordieu er opptatt av.  Her er hyere utdanning et eksempel. Sett at en ung mann fra en arbeiderklassen nsker bytte lagdeling s er den beste mten gjre dette p gjennom utdanning. Men hvis flere og spesielt av de som kommer fra hyt utdannende hjem vil det samme s blir det en konkurranse. Dette kan bli en hard konkurranse for den unge mannen vinne da han ikke har de samme forutsetningene som de som stiller med en hyere kulturell kapital. Han retter kritikk mot mentaliteten i skolesystemet. Vi lever i troen p at de som lykkes best er de elever som har det rette anlegget for lre, men sannheten er at de med strst kulturell kapital ogs er de som blir mest belnnet. Samfunnet reproduserer med andre ord makten selv. Foucault brukte begrepet Makt/kunnskap som en term der de to ordene ikke skulle skilles fra hverandre. Vi lever i et samfunn der vi reproduserer makt ved hjelp av at kunnskap. Vi mter maktens manifestasjon i kunnskap hver dag. Vakten i sikkerhetskontrollen som for eksempel sjekker sjampoflasken din. At han/hun gjr dette for verne om felles sikkerhet er lett implisitt, men antagelig har han/hun kunnskap om terrorister s det faller ikke naturlig nekte for at vakten skal sjekke det han/hun vil
sjekke.

Et annet omrde der makt kommer til syne som vi gjerne kanskje ikke tenker over er  hvordan makten i seg selv kommer til utrykk i vre omgivelser. Makten som manifesterer seg kan vre hverdagslige aspekter som at du str og venter p en taxi. Du venter i en taxi k og er intet annet enn en klapp for taxisjfren. Ufrivillig blir du gjort til en del av en vrig maktstruktur som er mye strre enn dette konkrete eksemplet som ta taxi.  Det kan ogs handle om tomme trusler, og det kan til og med handle om belnning/bestikkelser. Alt dette er deler av et strre maktsystem som vi mennesker er en del av. Dette mente ogs Michel Foucault. Foucault sitt kjente sitat er Power is everywhere. Michel Foucault nsket f fram det at makt er ikke noe som ndvendigvis handler om utvikling, men at det handler om at begrepet stadig gjenskapes. Mennesker har et bilde av at det er noen visse som utver vold, men Foucaults fokus er p at alle er en del av et strre maktsystem. De som har mer makt enn andre har det snarere p grunn av en effekt av dette maktsystemet 

Jeg tror det er viktig at kunnskap om makt er noe som det m bli lettere tilegne oss. Slik kan vi kanskje vre mer bevisst p hvordan den negative formen av makt kommer til syne i vr hverdag. Da jeg skrev om makt og kunnskap s mente jeg ikke bare at makt er kunnskap i seg selv, men at makten kommer fram i mten man bruker kunnskapen p skaffe seg makt i samfunnet. Dette kan gjre at det ikke alltid er like eksplisitt hva som er makt eller ikke.

Ofte tenker man p makt som noe svrt konkret som for eksempel fysisk vold, eller tvang, og det er mer sjeldent at man tenker p makt som noe som kan gjre seg til gjelde i situasjoner man tar rutiner for gitt. 

 

 

Flere sjanser

Denne flelsen hender det jeg fr flere ganger nr jeg treffer ukjente. 
Det handler om kjemi. Den herlige flelsen av at praten gr lett, og at tonen er god. 
Da fles det ut som om jeg har mtt deg fr, at vi alltid har kjent hverandre. 
Det er ikke s ofte det skjer, men det skjer av og til og da bare vet jeg at vi M bli bedre kjent. 





Men det har ftt meg til tenke p de man ikke fler dette like mye med.
Da er det lettere "gi hverandre opp". Jeg synes slike mter er like interessante som de der kjemien stemmer med en eneste gang. 
Det er noe som kan utvikles, og jeg tror man har godt av prve flere ganger fr man kommer til den konklusjonen at det ikke er noe mer jobbe med. 
Jeg er enig i at man ikke kan vre bestevenner med alle og det er heller ikke mlet, men jeg synes vi skylder hverandre gi flere sjanser.
Vi har alle noe lre!

Hvorfor identitet er noe vi gjr

Identitet er ikke noe vi har, men noe vi gjr. La oss bare tenke hvordan enkelte politikere betegner oss nordmenn som noe homogent. Det blir som en kanon p hva som er norskt nr det danne norskhet burde vre opp til enhver og er noe som skjer hver eneste dag. Istedet for kalle noe homogent som norsk folkemasse, s er det mer nrliggende og naturlig snakke om familekulturer. Derfor blir det for firkantet at mennesker i et offentlig organ skal sette en type standard p hva som er norskt. Poenget er at nr de tar opp debatten med norske verdier, s er det allerede forventet at det skal vre en standard p dette. 

Hva er identitet? Og hva er norsk identitet?
ha norskt statsborgerskap? Vre fdt og oppvokst i Norge? flge sosiale skrevne og uskrevne normer?
Ligger det vre norsk i i sprk., utseende, kultur eller mten man tenker p? Er dette vre norsk en sosial konstruksjon eller er det et faktisk tilfelle som er helt reelt? Er det virkelig en fasit p hva som er norsk identitet?

ha en standard p etnisitet nr det gjelder definisjonen vil vre hpls. 
Ordet etnisitet kommer fra det greske ordet ethnos som betyr folk og det har derfor vrt vanlig relatere det til noe geografisk. 
Men kortfattet er etnisitet den flelsen av at man deler visse trekk med andre og dette kan vre alt fra felles historie til sprk og kulturarv. 
Etnisitet er ogs avhengig av kontraster for i det hele tatt ha muligheten til vre et selvstendig begrep. Det oppstr som regel i mte med andre som man mener er forskjellig fra en selv s man kan si at etnisitet oppstr i mte med grensene som da er en annen gruppe man mener er annerledes fra sin. P den mten kan man faktisk fastsl at etnisitet og identitet som f.eks nordmann eller svenske, eller arabisk er noe man gjr. 

Dette henger sammen med flelsen og et nske om fellesskap som jeg var litt innp i forrige innlegg hvis dere ser i kommentartfeltet. 
Er man p reise i et annet land vil det vre en automatikk i det at man fler seg plutselig mer i slekt med sin etnisitet i mte med fremmed sprk. kultur og levevaner. Derfor blir etnisitet og identitet gjort om igjen og om igjen.

 Den reproduseres. 

Men hvorfor er det s viktig for oss vre s kjent med vr identitet og for noen etnisitet? 
Kan det vre frykt for at noe man tror man har skal viskes ut i mte med det multikulturelle samfunn? 

Joda, det er selvsagt trekk som nordmenn deler som for eksempel uskrevne normer med tanke p f.eks hflighetsfraser, og selv om man snakker norsk forskjellig i henhold til forskjellige dialekter og aksenter s snakker nordmenn norsk. Med andre ord finnes det homogene trekk, men si at nordmenn er en homogen gruppe blir feil. Hva med de som kommer fra et afrikansk land. Er ikke de like mye norsk selv om de ikke kan snakke sprket, men har ftt invilget statsborgerskap og selv definerer seg selv som norsk, nr identitet er hovedsaklig noe vi gjr .Norskhet forandrer seg hele tiden og det m derfor vre opp til folket i det daglige liv gjennom sine handlinger bestemme hva agendaen p dagens norskhet skal vre. 



Det blir misledende kalle en folkegruppe homogent da mange nordmenn har samiske, kvenske, svenske, danske, tyske aner. 
Ikke glem det nr dere snakker om innvandrere som noe fremmed. 

Vre prinsipper

 

 

En norsk-somalisk debattant ved navn Sumaya Jirde Ali skulle delta p en debatt p det deichmannske bibliotek i Oslo. Hun trakk seg fordi hun mtte mye hets.
Ali har hatt en rekke utspill, ogs med enkelte umodne ord som "fuck you" Listhaug og mot politiet. Sistnevnte grunnet Ali mener at de bevisst gr etter mennesker med mrkere hudfarge. Jeg m rlig innrmme at jeg skjnner frustrasjonen. Ordvalg kan diskuteres, men noenganger tar flelsene over sakligheten.

 Engasjement! 

Og det er ikke verre det hun sier enn mange av ungdomsgenerasjonen som sto opp p 60 og 70 tallet sa. 
Erna tar Ali i forsvar, noe jeg synes er veldig bra. Jeg har hittil syntes at Erna har vrt noe feig spesielt i forhold til en del virkemidler som andre i regjeringen har brukt. Jeg har nsket at hun kunne sltt ned kraftigere p dette. S det at hun tar ansvar her synes jeg er bra!

Det ironiske er at de som kommer med utspill mot Ali og kaller henne diverse nedsettende ting, "er halvgamle menn uten beina p jorda som snakker om reskulturen i innvandrermiljer". Negativ sosial kontroll. 

Hvorfor gidder man egentlig fortsette ytre seg nr man fr slike negative tilbakemeldinger? Slik hets?
Det er like tft ha meninger i dag, som for 50 r tilbake... Kommentarfeltene viser ingen nde. 
Jeg tror det er viktig huske p at de fleste som sitter der og kjrer p med stygge kommentarer uten ml og mening er mennesker som ikke har peiling. 
For hvordan kan man ha peiling nr man sitter og skriver om innvandrerkulturer ved en slik generalisering? Jeg er mektig lei av generaliseringer. 
Det gr rundt i sirkel, og egentlig tenker jeg noenganger; hva er vitsen med skrive dette i det hele tatt? De som skriver slike ting vil ikke forst. Det har ingen hensikt i diskutere, for de har bestemt seg. Nr jeg skriver 'de' da mener jeg mennesker med tilnrma hyreekstreme meninger og verdier. 
Mennesker som bare har tatt en avgjrelse om at mennesker med islam som religon eller et ikke skandinavisk utseende, de hater vi. 
Og for vre helt rlig; da gir jeg opp litt. For noen dager. Men s er det p'n igjen. Jeg kommer tilbake fordi jeg har et hp om gi et bidrag til opplyse verden med mer kunnskap om mennesker med flerkulturell bakgrunn.

Det er prinsipper. Mine prinsipper.

Aldri, aldri, gi meg. Dette henger ikke og faller p meg, men som enkeltmenneske s fler jeg at jeg har et personlig ansvar for flge opp mine verdier og nsker om strre takhyde for hverandre ved kunne bruke det jeg har lrt. 



 

Kommunikasjonspendelen

Folk kvier seg for snakke om psykisk helse, innvandring, #metoo kampanjen og andre tidligere tabubelagte temaer for det er vanskelig vite hvordan man skal snakke. Kommunikasjonen oppleves som en pendel. For da den var p den ene siden ble alt som kunne tolkes som negativt mot temaer som nevnt ovenfor kalt for lite toleranse, rasisme eller kvinnesjvinisme.  Det skulle ikke s veldig mye til. Slike ord skal man vre svrt forsiktig med. 

Det er kraftge ord bruke og i verste fall kan de bli misbrukt. Det blir litt rope "ulv, ulv". Men n er problemet det at folk har blitt klar over nettopp dette. S n har pendelen svingt til den siden der "alt er lov". Nr det gjelder fysisk/psykisk helse som ikke vises (skjulte handicap) s florerer det holdninger om at "nei n m vi ikke overdiganostisere da", eller "det var bedre fr".

NEi, det var ikke det. Det er bedre n!

 Folk kan gjerne snakke nedsettende om Islam uten at det fr konsekvenser, for man m ikke kalle dette for rasisme. Det er blitt allment akseptert snakke negativt om temaer der man trodde toleransen var p vei opp for man m jo kalle en "spade for en spade" sier visse personer fra hyresiden. Ja, man kan for eksempel kalle ekstremisme for en spade, men snakke om Islam eller muslimer som en homogen masse blir uendelig feil som det er med alt som man generaliserer. Det som man m jobbe med fremover n er ke folks forstelse for hvor grensa gr. Dog skal ikke ytringsfrihet ha noen grense, men utspill som spiller opp mot genuin ikke toleranse skal ikke g uimotsagt. 

Et helt konkret forslag er at regjeringen m bli flinkere til skape gode tiltak for gi folk en sjanse til treffes p tvers av kulturelle forskjeller. Bare p den mten kan fordommer brytes ned og vi kan igjen ta opp trden etter 22 Juli, der vi tilsynelatende var fast bestemt p st sammen mot hat uavhengig av politisk tilhrighet, kulturelle eller religise forskjeller.

#Kultur #Samfunn #22Juli #Politikk

Vrt bilde av verden

Jeg flger med p nyheter hver dag og ser p meg selv som ganske oppdatert p hva som skjer. Min samboer enda mer. 
Likevel hadde ingen av oss hrt om at drapet p iranske vitenskapsmenn med ansvar for forskning p atombombing skyldtes Israel. 

Vi visste jo fra fr at Amerika ikke tar hensyn til sivile s lenge det passer dem...

men hvorfor s lite fokus p det p nyhetene?

Grunnen er at vi nsker heller fokusere p problematikk i midtsten og hvor drlig det str til med land som har Islam som statsreligion, mens det oppegende vesten har problemer vi nsker helst feie under teppet. Bare fordi det passer oss best. 
Amerika sttter implisitt disse handlingene ved gi tusenvis av penger hvert r til Israel. Vi burde virkelig ta en titt p oss selv og vesten fr vi bruker vrt bilde av verden som forbilde for land i midtsten. 

Link under til de som mtte vre interesserte i lese mer. 

http://www.jpost.com/Middle-East/Iran/Israel-behind-assassinations-of-Iran-nuclear-scientists-Yaalon-hints-411473

Meen dette er ikke frste gang, og blir nok ikke siste gang heller. I 1985 eksploderte en bilbombe nr Beirut organisert av CIA. Hensikten var drepe en leder av Hizbollah...istedet ble 80 sivile drept. 

 

Vi glemmer det positive opp i all klagingen

Ofte fler jeg at innleggene jeg skriver bare handler om skepsis og kritikk av det samfunnet m bli bedre p.
Det er ikke meningen, men det blir bare snn nr man nsker sette sprsmlstegn ved ting som man nsker skal bli bedre. 
Men det er jo s mye som fungerer ogs! Det m vi ikke glemme. 

Vi har et helsevesen med ti ganger mer kunnskap og erfaring enn vi hadde for ti r siden. 
Det forskes mer enn noengang p sykdommer som kreft, ALS, og mens de i andre land m punge ut, trenger vi ikke frykte for at vi skal bli ruinerte hvis vi skulle vre s (u)heldige havne p sykehus. Alt dette kommer av velferdsstaten s hands up for ikke kutte ned p skatt! :D 

Skjer det en tabbe p sykehus s blir det sltt opp i alle landets aviser og p riksdekkende tv. Selvflgelig "skulle det bare mangle", men vi m huske p at leger er mennesker de ogs. Problemet er vel heller at mange  jobber rva av seg og med for f ressurser p jobb og for lite tid s er det et under at det skjer s lite tabber som det gjr.

Men ikke misforst; det er forskjell p det klage og det si fra/jobbe for at ting skal bli bedre. Med klaging mener jeg hneflokken som synes det tar for lang tid p ventevrelset... Det vi virkelig trenger en debatt om (bare at den debatten har vi hatt en million ganger fr uten forbedring) er arbeidsressurser, lav lnn til sykepleiere,for mange deltidsstillinger med lav prosentandel osv....noe som gjr slike yrker lite attraktivt for nyutdannede.

Det er dette vi M  prate om. 

 

En avgjrelse med konsekvenser for mange

Kjre far, eller mor der ute som er i mot vaksinering. Jeg har ikke barn, s at jeg kommer her og leker bedreviter er sikkert provoserende. Men vet du hva? Det er faktisk meningen, vr s snill og les. Jeg tenker p vaksinering. Det er helt ok at du ikke vil ta vaksine selv, du er voksen og har fri vilje. Ingen har rett til tvinge deg. Dette skal du f lov til bestemme selv og ingen har rett til dmme dine valg, unntatt nr du tar avgjrelsen for dine barn. 
Tror du barnet ditt vil takke deg som voksen for at du bidro til risikere ettervirkninger av sykdom fordi du var pvirket av tanken om at "vaksiner ikke er naturlig"? Det tror ikke jeg. For du skjnner, det er ikke bare barnet ditt dette gr utover, men andre mennesker ogs.

Mennesker med lavt immunforsvar, kanskje under behandling for kreft eller andre immunsvekkende prosesser, eldre, eller mennesker som ikke tler antibiotika godt. Du tar en avgjrelse p grunnlag av noe du har lest som tilfeldigvis pvirket deg, men konsekvensene kan bli store hvis flere tenker som deg. 
Kanskje du tenker, men pytt sann om barnet vil vaksinere seg seinere s skal han/hun f lov til det, men vet du; da er det gjerne for seint. Antistoffer fra mor varer bare i seks mneder. Etter det er barnet ditt helt ubeskyttet. Helt pen for bakterier og virus, og mer i risikosonen for vre mer syk enn andre barn bare fordi du ville at immunforsvaret skal utvikle seg naturlig... Kanskje du tenker at det enkle er godt nok, sunn og ren mat, god hygiene? Den vestlige verden oppndde nettopp dette, men fortell meg; hvorfor ble vi ikke kvitt polio? Eller tuberkolose? Men vi reduserte det betydelig da vaksinene kom?

Er du redd for tungmetaller i vaksinen? Vel da kan jeg berolige deg med at de ble fjernet for femten r siden, og du tilfrer ungen din mer tungmetaller nr du ammer, men det er vel ok siden det er naturlig? Du tenker p formaldehyd? Vel, hvis du er opptatt av kologisk mat s fr barnet ditt i seg nok at dette stoffet i blodet via kologisk frukt og juice. 

Jeg tror poenget mitt har kommet klart nok frem, vr s snill! Vaksiner barnet ditt, du mister ikke ansikt av dette. 


Gjr mer av det som gjr deg glad

Hva gjr deg lykkelig?

Det som gjr meg glad er banale enkle ting i hverdagen;
* g tur med min kjre
*, spise god mat,
*ta bilder,
*synge og spille piano,
* studier  
* gode samtaler med venner eller familie....

Men kanskje aller mest; de yeblikkene som er totalt fri for stress og nr man tar ting som de kommer. 
Jeg tror den "feel good" flelsen er s viktig, uansett hvordan dagen ellers har vrt. Noe se fram til...uansett hva det er.
Mange sitter p en drlig samvittighet hvis de unner seg selv gode opplevelser og det tror jeg har mye med at man alltid fler at man burde gjre andre viktigere ting. Men hva er vel mer viktig enn ha det bra? Jeg tror og det at hvis man unner seg selv noe hver dag som gir deg en flelse av lykke s presterer man bedre ellers. Det er innafor vre snill med seg selv.

 Det er mer i vinden n enn noengang kjenne p harmoni og lykke. "Ti fremgangsmter for finne ro" er overskrifter man finner i s si hvert eneste magasin. Jeg blir helt rlig stressa av lese slike ting. Tips er ikke dumt, men en bruksanvisning? Det som gir deg lykke er ikke sikkert det som gir meg det. Jeg fler nrmest at det er blitt et slags ptatt instapress om ha det supert! 
Det er akkurat som om det gr mot sin egen hensikt fremme hvordan et menneske kan vre lykkelig. All dette fokuset blir et stressmoment og man fler at man mislykkes om man ikke nr opp til fremgangsmten for vre glad. 

Vr s snill, m vi virkelig ha en fasit ogs p dette omrdet nr det gjelder lykke?